Hjemmeskole

Vi skal hjemmeundervise Aron på 6 år.


 

Han har gjort ferdig første klasse ved Sandhornøy skole, og når storesøster Julia begynner i sjuende klasse, og storebror Gabriel beginner i fjerde, skal Aron gå andre klasse hjemme.

Han har ingenting å utsette på lærerne. Han stortrives sammen med klassekameratene, de leker ofte på fritiden i tillegg. Men han trives ikke i systemet, slik skolen er lagt opp. Aron mistrives med å måtte sitte ned å fokusere på fastsatte fag til fastsatte tider, ha friminutt en gang i timen, når han egentlig er motivert til noe annet. Han syns tydelig at lekser er totalt uinteressante. Han mister interessen når han må terpe på det han allerede har lært.

"Jeg kan skrive en K. Hvorfor må jeg skrive den sju ganger til?" 

"Hvorfor må jeg gjøre det samme regnestykket på nytt og på nytt, når jeg allerede har lært det?" 

FORDI DU HAR DET I LEKSE. 

Aron spør, og jeg sliter med å finne ærlige svar som ikke demotiverer han enda mer. Noen har bestemt at alle elevene i første klasse skal gjøre akkurat dette, for å lære det samme.



 

Etterhvert mister Aron interessen for å dra på skolen.

"Skoledagen varer så lenge, jeg blir lei, jeg vil hjem. Jeg får aldri være i fred, det er alltid noen som vil leke med meg. Jeg får ikke spise alene, ikke sitte alene, jeg er sammen med noen fra jeg kommer til jeg drar."

Og jeg forstår ham. Jeg er også slik, at alenetid og stillhet er nødvendig for å fungere optimalt. Husker at min skoletid også var sånn. Jeg blir sliten, gretten og ute av balanse av å alltid være omgitt av folk.



Jeg tar det opp med læreren, som følger godt med på Arons skoledag. Hun kan ikke merke at noe er galt, Aron er som han pleier. Det bedrer seg en periode, men så, når vinteren går mot vår vil Aron absolutt ikke dra på skolen.

Han har fri hver onsdag, og har ikke SFO. Likevel, skolen har satt en demper på hans naturlige lærelyst. Han skal ikke regne lenger i matteboka enn hit. Men han må regne hit. Hvorfor, spør han? Jo fordi, sånn er det bare, for alle. Noen skjønner ting fort, andre skjønner ting sakte, men alle barna skal jobbe i samme tempo, med samme tema. 


 

Skolen er i ferd med å slukke flammen hans. Det kan jeg ikke la skje. Han trenger å få lære i eget tempo, ut fra egen interesse, glede, og nysgjerrighet. Naturen er på vår side, barn VIL lære, det bor i oss instinktivt. 

Skal vi tvinge ham på skolen? Hver dag? Jeg har prøvd å overtale ham. Lokke og lure. Han kommer hjem fra skolen og er bare trist og lei.


 

Jeg sier til Aron at det fins to ting vi kan gjøre. Det ene er å spørre skolen om de kan tilrettelegg bedre for ham. Det andre er hjemmeskole. HJEMMESKOLE? Hva er det? Jeg har Arons fulle interesse. Så snart Aron har forstått at det finnes noe som heter HJEMMESKOLE, og hva det er, så har han bestemt seg. Det er det han vil. 

"Jeg lærer mye bedre hjemme" sier han. 


 

Jeg tror ikke du kan utdanne et barn. Du kan inspirere et barn til å utdanne seg selv. Barn kan memorisere kunnskap via pugging, men kun lære om de har lyst, er interessert.

Jeg ønsker for min ville lille, kloke, utemte, artige sønn at han skal få utdanne seg selv slik han er skapt for. Jeg har full tiltro til at han kommer til å lære seg matte, norsk, engelsk, religion, samfunnsfag, kunst og musikk. Jeg har tro på at han kommer til å lære fortere og bedre enn han har gjort på skolen.

Men jeg tror ikke det blir enkelt for meg. Benjamin jobber annenhver uke, jeg driver mitt eget firma, og det skal jeg gjøre på siden av å være hjemme med en 1åring og hjemmeundervise en snart 7åring. I tillegg til å lage all mat fra grunnen av, høste potet og gulrot, vaske klær og være tilstede for mann og 4 barn, venner og familie. Jeg er innstilt på at det blir kontinuerlig mye jobb. Men som er hjemmeundervisende mamma jeg nylig hadde på besøk sa: Vi er heldige som har muligheten til å gi dette til våre barn. Det er det ikke alle som har. 



Aron er utadvendt og sosial, og kommer godt overens med jenter og gutter i alle aldre. Han er utvilsomt den minst sjenerte av våre fire barn, og kan godt finne på å sette seg i fanget på fremmede.

Likevel har han et behov for å leke mye alene. Han kjeder seg ikke når han får bruke tiden sin selv. Vet ikke om jeg har hørt ham si ordene "kjeder meg" noensinne. Aron finner alltid på noe, han nynner og traller, lager hytter og slott, spikker på greiner og hugger med øks, han tegner og bader og sykler.

Han elsker å hjelpe til på kjøkkenet, lage vafler, kutte grønnsaker til middagen. Han har vokst opp med å være med til hestene, plukke egg hos bestemor, dyrke egne grønnsaker, se kattene få kattunger, bygge hus i cob. Alt dette som allerede ER hverdagen hans, har jeg tenkt å bruke som utgangspunkt til å lære pensum. Jeg vil bruke hans iboende nysgjerrighet, lekenhet, interesse for de små og store ting.



Akkurat når han er oppslukt i solsystemet, nordlys, stjerner og galakser, da finner jeg fram informasjon om temaet. Da suger han det til seg. Det er da dørene hans til kunnskap om universet står vid åpne. Ikke når han bare vil sykle, i full fart opp og ned veien utenfor. Da skal han lære om fart, om tyngdekraft, og hjul og bremser og han skal bruke sin fysiske kropp. Å lære om det man i øyeblikket er interessert i er jeg overbevist om at er den beste måten å lære på.

Så får vi ta ett år av gangen. Og forholde oss åpne. Skulle det vise seg at Aron vil eller trenger å komme tilbake til klasserommet på Sandhornøy skole, så skal han det. Men nå er det dette vi gjør. Og da gjør vi det som best vi kan! 



Jeg visste lite om hjemmeundervising i Norge. Så jeg begynte å forske. Og ble litt kjent med miljøet. Fant svar hos Norsk Hjemmeundervisning Forbund NHUF. Undervisningsdepartementets rundskriv om hjemmeundervisning gav oss også mye nytting informasjon. Jeg har sett at det finnes engasjerte foreldre som underviser barna sine hjemme, og at mange av barna ligger år foran sine jevnaldrede som et resultat av å få lære i eget tempo.

Vi har i gang et godt samarbeid med kommunen, som skal føre tilsyn med oss to ganger i året. Vi har fått låne alle pensumbøker fra skolen, og vi forholder oss til læreplanen.

Dette skal vi nok få til.

10 kommentarer

Lone

06.08.2016 kl.21:25

Heldige unge!

Camilla

06.08.2016 kl.22:06

Så herlig Ingrid! Heldige Aron <3

Må si at jeg selv har tenkt på hjemmeskole som en mulighet helt siden Balder kom til verden. Han som nå er tre og et halvt har alltid hatt behov for å være mye i bevegelse, og jeg begynte tidlig å undre meg over hvordan i alle dager han skulle klare å sitte stille så lenge av gangen som skolesystemet krever. Nå som han nærmer seg fire og er i full gang med å lære seg å lese og regne, og fortsatt trives best i klatrende, hoppende eller vandrende tilstand, funderer jeg fortsatt på hvordan han vil passe inn i systemet med felles pensum i felles takt. To år igjen, vi får se :) Men det her blir spennende og sikkert også utfordrende for deg. Veldig inspirerende at dere går i gang med dette, og jeg er helt sikker på at dere får det til på beste måte. Bare husk å ring din mindful yogalærer innimellom <3 Klem

Torill

06.08.2016 kl.22:50

lykke til, dette går bra 😊

Dounia

07.08.2016 kl.03:24

Så flott blogg du har:) Følg meg gjerne en gjerne ta en titt innom bloggen min❤ (følger tilbake)

Anita

08.08.2016 kl.10:00

Så spennade, og for ein heldig liten fyr. Har tenkt på det samme her. Vi har ei som skal byrje på skulen no i haust, og eg er spent på korleis det skal gå. Henna rytme passar ikkje med ein skulekvardag (ho er b-menneske). Men vi ser, og tar litt igongen. Skriv gjerne meir om korleis det går. Veldig flott blogg du har.

Mira

09.08.2016 kl.11:03

Så fint for Aron :) Kjenner meg igjen. Jeg kunne alle tallene og bokstavene i første klasse, men fikk ikke gå videre.. Enda verre var det for min bror, som kunne lese som treåring. Man kjeder seg og mister all lærelyst og inspirasjon. Jeg trivdes godt på skolen, fordi jeg likte å ha mye folk rundt meg, og jeg gikk godt sammen med de andre i klassen. Men læremessig tror jeg nok vi hadde stått enda sterkere i dag, hvis vi hadde blitt undervist hjemme.

Joanna

07.01.2017 kl.05:32

Hi!

I saw your movie through a friend's facebook post and started googling and reading for over an hour about your home and your life choices (thanks to the automatic translation which is not too bad luckily :). WAW! this is so impressive and inspiring!!!!

I love this post about your decision to homeschool your son. It so directly comes from your heart and your intuition and your connection to your child,s needs. How lucky he is that with all the huge amount of work you do everyday (just being a mother to 4 kids is impressive in itself, let alone all the other things you do!) you made some extra space for him to blossom like a flower at home!

I live in Val-David, a small village 1 hour north of Montreal, Canada, where i moved to because of the amazing community of people in this village, to live closer to nature, and the new Waldorf School that opened here 4 years ago so that my children could experience the waldorf (steiner) education. It is so rich and amazing and I am so thankfull that my son can learn this way (he is 7 and a half so same age as yours i think). I have the intuition that you might relate to this educational stream that has approx 1000 schools in the world (a few in norway). There is a huge Homeschooling waldorf community in the world, one of them, a very good friend of mine homeschools her 3 daughters and lives in a bus that travels north america. you might find it interesting: http://catherine-et-les-fees.blogspot.ca/ but there is so much you can also find on google, pinterest and co. if you are interested.

I just wanted to say THANK YOU for your blog, for the movie, and for the incredible huge inspiration you are. You are like a living example of someone who WALKS THE TALK. Thanks for that! Maybe one day i can come to Norway to one of your yoga retreats as I go to Europe once a year (I am originally from Belgium). These retreats sound amazing and Kundalini yoga is my favourite yoga style!

Have a wonderfull day up there near the ocean :)

Joanna

Ingrid Marie

11.01.2017 kl.22:45

Joanna: Thank you so very much for your wonderful comment.
If we had Steiner schools in the area we would definitely choose that for our kids. I used to work in a Steiner kindergarden when I was younger.
Have a great day <3

Linda

05.02.2017 kl.18:13

Hei Ingrid,

jeg må bare si at du har lenge vært en stor kilde til inspirasjon og jeg kjenner meg så godt igjen i alle innleggene dine. Nå har jeg nettopp sett den fantastiske filmen om dere som rørte meg langt inne i hjertet. Selv har vi insett at vi er nomader og selger for tiden alt vi eier og har for å reise verden rundt sammen med barna å hjelpe andre. Det er så berikende å endelig leve slik man ønsker selv. Jeg er så takknemmelig for endelig å kunne gjøre det jeg alltid har hatt lyst til å gjøre uten lenger å få dårlig samvittighet.Som du sa i filmen, oppskriften på et dårlig liv er å forsøke gjøre alle glad. Takk for bloggen din. Jeg gleder meg til å lese mer å følge bloggen din videre på vår reise rundt i verden!

Ingrid Marie

07.02.2017 kl.15:17

Linda: Tusen takk for de gode ordene. Og så glad det gjør meg å høre at dere går for å gjøre det dere har lyst til <3 Klem!

Skriv en ny kommentar

hits