naturhuset

Akkurat dette hadde jeg sett sånn fram til, å være ett med et barn igjen. Å kjenne at jeg bare vil ha ham nært, nært, hele tiden.

Å se på ham og synes han er det vakreste i verden. Kjenne hvor godt han lukter, hvor søtt alt han gjør er.

Kjenne hvor avhengig han er av meg og hvor avhengig jeg er av ham. Og hvor deilig det er! 

Jeg bærer Alvin mye. Enten i armene eller i bæretøy. Jeg er overbevist om at små babyer som har vært vant til å ligge inni mors kropp, liker og trenger å bli båret nært hjerteslag. Nært kroppsvarme.

In arms. 

Alvin er blitt 5 mnd nå

Alvin liker tydelig å være i bæretøy når vi går tur utendørs, og se på alt som fins i den store verden. Han kan sitte helt stille og bare se og se, helt til det kommer noen søte, deilige knirkelyder og han sovner. 

Å ha babyen min sovende tett inntil kroppen min er sannsynligvis den beste følelsen jeg vet om ♥

Alvin er megapopulær ;) Her sammen med storebror Gabriel, som elsker å legge seg sammen med ham på morgenen før han har stått opp.

Vi samsover. Helt fra den dagen han var født, har Alvin sovet mellom oss i senga. Den aller første tiden i et babynest. Nå sover han mellom hodeputene våre.  

Det er så enkelt og deilig å bare snu seg mot ham og amme, når han begynner å vri seg og gi signaler om at han trenger mat. Han får behovet om mat dekket lenge før han gråter. Jeg våkner ved den minste bevegelse eller lyd. 

Mitt største tips til nybakte foreldre er å legge forventninger til side. Disse månedene og få årene, mens barnet et lite er midlertidig. Den tiden får man aldri tilbake, og det beste jeg kan gjøre er å bare være her. Tilstede i øyeblikket, fra dag til dag, uten å forvente at babyen skal lære seg å sove til visse tider, eller spise når det passer meg. Jeg tilpasser meg barnet i hvert øyeblikk.

I begynnelsen  ammer jeg nesten hele dagen. Babyen er ikke av brystet mer enn 20 minutter før han vill tilbake igjen. Noen ganger vil han ikke sove på dagen, da får jeg ingen lange pauser eller kjærestetid på kveldene. Noen ganger sovner han ikke før klokken 01 eller 02 på natten. 

Sånn er det å ha baby. Jeg bruker ikke krefter på å kjempe for å få babyen til å innrette seg mine forventninger.

Jeg setter ingen urealistiske mål om at han skal sove fra klokken 8 på kvelden. Jeg tilpasser meg babyens rytme til enhver tid, har jo gjort dette tre ganger før og vet at han tidsnok får en døngrytme der han blir trøtt på kvelden og sovner tidlig nok til å gi meg lange kvelder.  

Jeg har tro på at babyer som alltid får dekket sine behov raskt, blir trygge. Han skal lære seg at han kan stole på at jeg er her når han trenger meg. Han skal aldri føle seg forlatt. Han blir sett og hørt. Han skal hvile i min kjærlighet og tilstedeværelse. 

Vi lever i symbiose, han og jeg. Vi er sammen, vi er ett. For en kort periode i livet, er vi det. Og det var denne samhørigheten, så fylt til randen av kjærlighet som den er, jeg hadde gledet meg sånn til.

Minstemann Aron hadde rukket å begynne på skolen før Alvin kom til verden.

Selv om Aron hele tiden har vært veldig nær meg og ofte mer interessert i å henge med meg enn med andre barn, er det klart jeg merket at han har blitt stor og selvstendig. Jeg vet det blir sånn med Alvin også, og at dette med 99% sannsynlighet var vårt siste barn, nyter jeg det nok ekstra mye denne gangen. 

Før han ble født var han fysisk koblet sammen med meg via navlestrengen. Da den forbindelsen ble brutt, koblet han seg på et annet sted: ved brystet. Den fysiske forbindelsen, der min kropp nærer hans, den hellige forbindelse mellom mor og barn.

Jeg skal amme så lenge både jeg og han ønsker det.

Håpet er å amme like lenge som Aron ble ammet, i 3 år. Ved å amme en toåring vet jeg at en stor del av behovet for næringsstoffer dekkes hver dag. Om han blir syk, får feber eller kaster opp, har jeg alltid væske og næring i ett - ferskt og tilgjengelig. Trenger ingen forberedelse. Så lettvint, og så smart designet.

Alvin elsker å sitte utovervendt i sjalet og se på at jeg laget mat. Det søte uttrykket i ansiktet hans når han så nysgjerrig og engasjert følger meg på alt jeg gjør! Sukk, jeg smelter :)

Med ønske om kjærlighet og fred til alle,

Varme klemmer fra Ingrid Marie