"Mamma, jeg savner at du gjør yoga"

...Sa Gabriel på 8.

Det gjør jeg også. Savner også hestene. Savner å lage mat, rydde huset, være sammen med folk. Jeg er ikke ved særlig godt mot, men føler ingen motstand mot å være fortvilet og lei. Å ha fred med situasjonen er for meg å totalt akseptere det jeg opplever, også alle følelsene det vekker i meg. Og se at jeg er ikke fortvilelsen, jeg er ikke kvalmen. Jeg er den som opplever det. Og jeg har jo ikke glemt hvor godt jeg har det, eller hvor sterkt dette var ønsket.

Vi skal ha en til baby i månedskiftet august/september. 

En høyt ønsket og planlagt graviditet, som vi alle er veldig glade for.

Men å bli så syk over så lang tid, er ikke noe jeg skal skryte på meg å være veldig dyktig til å mestre godt. Tålmodighet med ubegag i denne grad er ikke mitt sterkeste trekk. Å kaste opp opptil 20 ganger i døgnet i månedsvis er utmattende. Kvalmen lar meg aldri få en pause. Den en konstant, og til tider så intens at det gjør fysisk vondt. 

Å kjenne at mine muskuløse armer blir tynnere og beinete er hardt. Å vite hvor tungt det blir å trene seg opp igjen når kroppen har forfalt sånn. Jeg som ikke en gang fikk gangsperr av å gå på Sandhornet i sommer (et fjell på 1000 moh). Nå er det ordentlig tungt bare å gå i en trapp! DET er deprimerende. Har ligget til sengs med intravenøst drypp i ukesvis, hver gang jeg ikke klarer beholde noe som helst i magen. Heldigvis er det dager innimelom der jeg ikke kaster opp, og får i meg mat.

Og jeg vet at det går over. Har gjort dette tre ganger før. Når jeg er 4 mnd på vei vet jeg at jeg ikke kaster opp mer. Jeg har lest om mennesker som er kronisk syke og fanget i et smertehelvete i år etter år. Som sansynligvis aldri blir friske igjen. Må leve med uutholdelige smerter så lenge de lever. Det gir perspektiv. Jeg er frisk, har bare et veldig høyt HCG nivå som gjør meg kjempedårlig i noen mnd. Om 4 uker...da er jeg høyst sannsynlig klar til å trene opp kroppen min igjen. Klare gjøre husarbeid. Være mamma.  


Benjamin og meg da vi ventet vårt første barn. Tenk at det har gått nesten 11 år siden dette bildet ble tatt.

Vi gleder oss veldig til våren spirer i domen. Lover å legge ut bilder av blomstrende mandel-, eple, plomme og kirsæbærtrær. Gleder oss til sydentur i mai. Vi ser fram til sommeren. Til å dyrke grønnsaker ute. Gå barbeint og kjenne sola på kroppen. Gravidyoga! Fødsel...som jeg gleder meg til å føde! Føler meg ufattelig heldig som får føde en gang til. Også i vårt eget hus, som vi har skapt selv. Ungene har masa i lang tid på en lillesøster eller bror. De hoppet opp og ned av glede da de fikk høre nyheten! 


Gabriel 1,5 år 

Jeg vet at mange er overrasket over at vi velger å få et til barn, fordi (spesielt jeg) har vært nokså bestemt på ikke å få flere. Sa til Benjamin at jeg må forte meg å sterilisere meg før jeg får den livlige ideen å bli gravid igjen. For vi visste begge to at det meget godt kunne skje. Jeg ville forsikre meg om at den ideen skulle bli vanskeligere å virkelggjøre. Vel, too late! 

Det var en vakker dag i mai da jeg satt å så på min lille nevø Eilert og BANG, som et lynnedslag følte jeg plutselig en sterk trang til å bli gravid igjen. Få fin mage, føde (Åh Gud, føde!) og få baby igjen. Få se enda et barn vokse opp sammen med oss. For 3 sekunder siden hadde jeg fortsatt samtalen med gynekologen min friskt i minne, om at jeg ønsket sterilisering. Der, 3 sekunder senere satt jeg med et salig smil rundt munnen og sukket lykkelig over tanken på hvor lett det blir å overtale Benjamin. Det jeg hadde glemt/fortrengt var forrige gang, liggende avmagret på sykehus med en ringer dryppende inn i min dehydrerte kropp, oppkast natt og dag i 11 uker. Så renset jeg kroppen, sørget for å være i ypperlig fysisk form, affirmerte, mediterte og forberedte meg på et svangerskap i 7 mnd før jeg lykkelig kunne konstatere at jeg var gravid kort tid før jul. Da jeg fortalte det til min søster sa jeg at hun skulle få høre en hemmelighet. Sandra ble akkurat så nysgjerrig og utålmodig som forventet. "Vi skal ha en til baby". Hun knakk sammen i latter, hahaha, ja sææærlig, så, hva var det du egentlig skulle fortelle? Såpass absurd var den tanken. Det ble noen minutter med gisping, store øyne og hendene foran munnen før hun trodde på meg. Ja, at jeg gjør dette igjen har forundret også meg disse ukene. Men så ambisiøs er jeg altså, når jeg bestemmer meg for noe.


Med Aron i magen, Julia var snart 4 år. Det er 6 år siden forrige gang jeg gravid.

Benjamin har vært alene med alt av foreldreansvar, husarbeid og matlaging de siste 6 ukene. Vært mye hjemme fra jobb. også har han vært sykepleier for meg. Holdt meg oppe mens jeg nesten ikke klarte holde meg bevisst på badet, vasket meg når jeg var for utmattet, tømt utallige spybøtter (beklager ubehagelige detaljer), lært seg å knipse luft ut av slangesett og saltvannssprøyter og hengt opp litervis med intravenøs væske under mine instrukser. Han har ikke forlatt min side i de verste periodene, og har lagt all den spesielle maten jeg plutselig fikk lyst på. Grønnkålsuppe, hjemmelaget lasagne og potetlefse (han var irritert over alt melet og kjevlingen, og jeg kasta opp de lefsene rett etter de var kommet i magen). Likevel lager han det jeg vil ha. Googler oppskrifter og gjør ting han "ikke kan". I natt ble han vekket midt på natta fordi jeg ikke fikk sove, var sulten og bare måtte ha friskpresset gulrot- og appelsinjuice. Han sto opp og leverte. Jeg sovnet igjen, fornøyd med økologisk juice i magen. 

 

Aron helt nyfødt

 

Jeg kan nesten garantere noen fine gravidbilder iløpet av våren og sommeren!

 

Until next time

 



 

 

 

 

18 kommentarer

Christine

13.02.2015 kl.18:33

Vakreste dere! ❤️ blir helt rørt over å lese 😊

Siri Angelica

13.02.2015 kl.19:08

elsker dere så høyt ❤️❤️❤️

Lisbet

13.02.2015 kl.19:38

Gratulerer så masse Ingrid 💖

Håpa formen blir bedre snart, å at den holder sæ god resten av svangerskapet 😊

Masse lykke til med alt som gjenstår 💖

Ingrid T

13.02.2015 kl.20:15

Fantastisk! 💕

Håper det blir lettere snart!

Stor klem fra meg og Aurora ❤️

~Gaiadóttir~

13.02.2015 kl.20:21

Gratulerer <3

Ingrid Marie

13.02.2015 kl.20:56

Siri Angelica: Ditto <3 <3 <3

Ingrid Marie

13.02.2015 kl.20:56

Christine: Love you!

Ingrid Marie

13.02.2015 kl.20:56

Lisbet: Tusen takk <3 <3 <3

Ingrid Marie

13.02.2015 kl.20:57

Ingrid T: Takk Ingrid :)

Ingrid Marie

13.02.2015 kl.20:57

~Gaiadóttir~: Tusen takk vakre <3

Petra

13.02.2015 kl.22:22

Som jeg gleder meg med deg og dine Ingrid! Jeg kjenner på en ubeskrivelig takknemlighet over at vi får være deler i hverandres nettverk og får dele så mye!! Masse å se frem til -og jeg får være med-❤️!!

Kristine

13.02.2015 kl.22:56

Gratulerer! Veldig hyggelig å lese at dere skal få et barn til, og håper du blir bedre snart :D

Ingrid Marie

13.02.2015 kl.23:40

Petra: Min kjæreste Petra, de følelsene er veldig gjensidige! <3 Evig takknemlig for deg og dine

Naviana

14.02.2015 kl.10:30

Gratulerer så mye! <3 Og lykke til :)

19.02.2015 kl.07:19

Gratulerer kjære hjertefølgere! Du vet å bringe vakre barn til verden selv når du blir så syk. Dere e så inspirerende. God bedring nå til kjære dæ. Klem fra Nord.

Maria U

19.02.2015 kl.20:41

Hei! Synes prosjektet deres er veldig spennende og inspirerende, og bloggen din også. Har skrevet et innlegg om huset og dere på min egen blogg, kanskje du vil lese det?

Gratulerer med graviditet :-) Ha en fin kveld!

Spinnvinn.com

28.02.2015 kl.11:37

Gratulerer. Dette er virkelig en feelgoodblog av de sjeldne :)

13.03.2015 kl.23:57

Gratulerer :) Dere er en inspirerende familie!

Skriv en ny kommentar

hits