Endringens tid

Nå som alle veggene har begynt å reise seg får vi virkelig et inntrykk av hvordan dette blir. Det er en god, spennede og frydefull følelse. Jeg gleder meg så ufattelig mye til å bo i dette huset. Det vil bli et magisk, magisk hus.


Her ser du en del av stua fremst i bildet. Vi har akkurat fått inn det høye vinduet her, den nedeste delen av det skal vi cobbe inn. Langs den buede veggen her skal vi lage sofaen. Den skal vi lage av cob og tre, og ha puter i den. Jeg skal sy en del putetrekk selv, har tatt vare på gamle stoffbiter av klær og forskjellig. Så slipper vi møbler som avgasser og koster mange tusen. Her er et eksempel på noen som har gjort noe lignende:


Svigerbror Håkan tok dette fine bildet av domen under regnbuen. Symbolsk ♥


Vi hadde en wwoofer på besøk noen dager. Han heter Sebastian og kommer fra Colombia, en usedvanlig hyggelig og behagelig ung mann. Vi har ikke registrert oss på WWOOF enda, og vet ikke om vi skal det heller, men de som tar kontakt med oss får veldig gjerne komme å hjelpe oss om det passer. Så om noen som leser dette vil komme å cobbe noen dager, så bare husk på at du blir skitten og sliten ;) Men du får veldig god mat.. :) Vi har altså blitt kjent med så mange flotte mennesker iløpet av denne prosessen med naturhuset. Og det ser ikke ut til å ville ta noen ende! På dette bildet ser du ellers min store lillebror, Einar Angel.


Dette blir dusjen


Kål i mulchbedet.


Øko-avling fra tomta. Gleder meg veldig til å ha mye bedre tid til å stelle hagen, og til å bo på samme sted som hagen! Å dyrke vår egen mat er jo en stor del av drømmen og filosofien. I år lette vi grundig mellom alt ugresset, for å finne gulrøttene..det skal bli andre boller til neste år!




Benjamin og Håkan får nystekte rundstykker og omelett midt i alt slitet. Ikke ta bilde av meg når jeg ser sånn ut på håret, flirer Håkan, men han er alltid kjekk.

Pizza smaker godt i domen! Vegatar, selv om det ikke ser sånn ut ;)

 


Nimba! Jeg elsker denne hesten.


Når vi hører på musikk i domen, er lyden sterkere på andre siden av domen enn der cd spilleren står. Og all lyd her inne blir forsterket, det blir også lyset, følelser og alt annet. Derfor er domen et velegnet sted for bevisst manifestering!


Aron ligger å leker med en liten bil. Et kjent og kjært syn.


Utsikt fra stua. Så vakkert ♥

Jeg føler meg så sterk, og så sårbar på samme tid. Å våge å si eller gjøre noe man tror på, som er anderledes vekker gjerne oppsikt. Det gjør at man blir synlig og må stå for sine utsagn og handlinger. Det er styrke i å våge å møte sårbarheten, og å gi slipp på behovet for å skjule den for seg selv og andre. Føler at jeg kan klare hva som helst, at arbeid og slit ikke er skremmende, men heller tiltrekkende. Det er ekstremt tilfredsstillende å oppleve en drøm bli virkelighet, og for å gjøre det må noe gammelt gis slipp på for å gi rom for det nye. Komfortsonen må utvides, og det er ofte smertefult. Men alltid så verdt det. Sebastian fortalte om en kinesisk forfatter som sa at mennesker er redde for å drømme. Det er fordi drømmer bærer i seg en form for forpliktelse, da de innebærer forandring, og folk er redde for forandring. Jeg har aldri hørt det uttrykt på denne måten før, men jeg kjenner det er noe i det. I en av Paulo Coelhos bøker sier han at drømmer som ikke leves ut, dør inni mennesket. Døde drømmer ligge å råtner, og forårsaker sykdom og lidelse. Jeg kjenner meg nokså enig i at det er sannhet i det også.



Denne bloggen er egentlig litt som terapi for meg! Får satt ord på så mye. Er takknemlig for det, og er til tider helt satt ut og dypt ydmyk over responsen jeg får. Har lagt merke til at det folk er mest fascinert av er min og Benjamins evne til å virkelig i praksis gå for det vi tror på. Jeg kan love deg at den dype tilfredsstillelsen og den inderlige gleden det gir å følge VÅR drøm er så stor, at det anbefales å være en hjertefølger!

Det betyr ingenting at en og annen sjelden person ikke skjønner, ikke støtter. Av 100 responser er det kun EN som er sårende og lavfrekvent, sånn i gjennomsnitt. Jeg kan velge å fokusere på de 99 varme, gode og deilige tilbakemeldingene fra folk som vet hva de snakker om, eller den ene, fra en som ikke har satt seg inn noe som helst innen permakultur. Jeg hørte noe annet nettopp som var helt sant! En (u)vane er kun en vane så lenge du ikke er den bevisst. Så snart du oppdager at du har en vane, er det ikke lenger en vane, men et valg. Du vil da velge, bevisst om du vil fortsette å gjøre det samme. Og da er du kommet dithen, at du kan begynne å jobbe med deg selv for å endre ditt adferdsmønster.

Sist men langt fra minst, jeg vil takke en svært spesiell person, som jeg enda ikke har møtt i virkeligheten. Hele, du skyter fart i min personlige evolusjon og fyller meg med glede. Takk for våre lange samtaler! Og takk Gud for skype ;)

 

Varme klemmer fra Ingrid

 

8 kommentarer

June

12.10.2012 kl.08:18

Veldig fint innlegg og veldig spennende å følge med.

Litt spennende den refleksjonen om vaner og (u)vaner.

Min tanke rundt dette er at vi er et resultat av miljøet rundt oss, vi er forsterket eller straffet til den atferden vi utøver. Noe atferd et utviklet gjennom tusener av år, for at vi skal overleve. Atferd som er utviklet for overlevelse, er ikke noe vi velger, men noe som faller naturlig, det er det vi kaller "instinkter" på dyr. Hadde de/ vi ikke utviklet disse atferdene ville vi kanskje ikke overlevd.

Derfor tenker jeg at en vane/uvane er er resultat av forsterkning eller straff fra miljøet rund oss. Når du blir klar over atferden du utøver, det er da du kan velge å endre den.

Grunn til at så mange sliter med å endre uvaner/ vaner er fordi at noe har forsterket dem til å utføre atferden og når den er blitt forsterket og utført mange ganger, vil en atferd bli selvforsterkende bare i at du utfører den... Ja så merkelig..Men sant.

Når jeg skriver forsterket eller straffet. Så er det hva den vitenskapelige læringsteorien tar utgangspunkt i.

Hvis du blir forsterket øker sannsynligheten for at atferden blir utført.

All atferd som opphører er blitt straffet på en måte. Straff kan være hva som helst og faktisk umerkelig. Men straff kan også gå innunder at du ikke fikk noe igjen for å utføre atferden. Altså at du ikke ble forsterket med en fordel til å utføre den, derfor opphørte atferden og du valte en annen atferd.

Det finnes også straff og forsterkning i samfunnet. Eks. bot når du kjører for fort. En straff som ikke alltid får folk til å kjøre pent. Så straff virker ikke alltid, da må du alltid få straff når du utfører uønsket atferd, og det blir umulig å ta folk hver eneste gang de kjører for fort. Da må vi nok installere en digital farts kontroll i bilen. Så forsterkning er mye mer effektiv. :)

Annen straff kan være en respons fra personer som en opplever som uhøflig eller som "straff", kan være grunn til at tar avstand fra dem, det handler om å bli forsterket eller straffet. Litt om tilfeldigheter, hva som tilfeldig ble gjort, sagt eller utført av atferd i det en person blir straffet eller forsterket.

Ganske spennende, ikke sant?

Naviana

12.10.2012 kl.12:13

Dere er så inspirerende altså! :) Vakre og sjelfulle mennesker og hjem. Skulle gjerne vært der og cobbet mer!

Fine bilder, og avlingen ble jo ganske bra likevel.

Silje S.

12.10.2012 kl.14:56

Så spennande å sjå at huset begynner å ta form! ^^ *føle seg inspirert*

anonym

12.10.2012 kl.15:37

Dette er flott, altså... Også så mye mat dere har plantet! Jeg syns tomater er vanskelige å stelle, enda det regnes som en nybegynnerplante ;) Også blir det jo veldig fint, da... Skulle ønske jeg også levde sånn. Jeg gleder meg så til å se resultatet!

Det bildet av domen under regnbuen var forresten nydelig. At ikke fler forstår at det er sånn man må leve!

Ainjali

12.10.2012 kl.18:14

Vil bare si at det dere gjør er utrolig inspirerende. Tror du har rett i det du sier om drømmer. Kjempespennende å følge med på utviklingen gjennom bildene på denne bloggen, og å lese de vakre ordene du skriver her :) Drømmer om å få bygget et lite cob-hus selv en vakker dag, om enn i noe mindre skala :)

Carina

12.10.2012 kl.18:53

Så flott det blir Ingrid!! Gleder meg til å komme

Å se det selv!

Ingrid Marie

12.10.2012 kl.21:30

Å jeg blir så glad av å lese kommentarene! Noen ganger tenker jeg, nei men tenk at noen leser det jeg skriver? :D Og til og med svarer! Det er bare så artig å få dele dette med dere. Takk, og klem til hver enkelt

.~* Neoime *~.

15.10.2012 kl.23:25

Byggeprosjektet deres er så utrolig spennende! Har ingen tvil om at dette blir et magisk hus :) Gleder meg til å følge resten!

Skriv en ny kommentar

hits