Om å sette egne grenser

Dette er et tema som ligger mitt hjerte nært. Det er noe jeg hver dag jobber med å praktisere og bli flinkere på. Det å sette klare grenser for hva som er greit for meg, hva jeg ønsker å ha i livet mitt, og praktisere det uten unntak. Jeg har enda en del grenser jeg gjerne vil sette, men ikke vet hvordan jeg skal klare å praktisere for meg selv. Da er det viktig å være tålmodig og snill med mot selv, og ikke anklage og angripe meg selv for ikke å lykkes med noe jeg bare ikke er klar for enda.


Alle bildene i dette innlegget er tatt av Heidi Blix. Jeg peprer innlegget med de fine bildene hun tok på cob workshopen, som en påminner om hva som er ekte, godt, gledes- og meningsfylt for meg ♥

Ikke alle liker meg, forstår meg og respekterer meg. Det er umulig å bli likt av alle. Jeg verken forventer eller ønsker at alle skal være enige med meg, og det plager meg slett ikke at folk har egne meninger som krasjer med mine. Men jeg aksepterer ikke å bli behandlet på en måte som for meg går over mine grenser for hva som er greit. Da sier jeg stopp.

 


Bygging med cob er ikke bare miljøvennlig, bra for inneklima, brannsikkert, kunstnerisk utfoldende og billig - det er også veldig gøy for barna. 

 

Jeg har grenser som er klare og tydelige, og jeg har grenser jeg gjerne vil bli bedre på å definere for meg selv og omgivelsene. En slik grense er i forhold til privatliv. På denne årstiden kommer det fremmede inn i hagen daglig, stiller seg opp å tar bilder. Det er selvsagt ok for meg at folk tar bilder fra veien som går forbi huset, utenfor hagen vår. Det kan vi ikke nekte noen å gjøre. Men at fremmede går inn i hagen, kikker inn vinduer eller kommer inn i domen, føles i større eller mindre grad invaderende og lite respektfullt.

 


Gabriel får fredsmaling med leirevann av sin kusine Ariel

 

Jeg har satt opp skilt som forteller om når det er arrangerte visninger, og hva folk må gjøre for å avtale en visning utenfor de fastsatte datoene. Jeg har også satt opp skilt i innkjørselen om at vi setter pris på folks interesse, men at de må være så snill å respektere vårt privatliv og ikke gå inn i hagen med mindre de har en avtale med oss.

Noen leser det kanskje ikke, andre leser det og snur, mens noen leser det og går inn likevel. Da kjenner jeg at jeg blir lei meg, og føler meg overkjørt. Da kunne jeg tenkt meg til å være sterk nok til å gå bort å si at grensen min er krysset, og be dem om å gå. Men følelsen av at jeg ikke åpner armene mine for andre, ikke ønsker dem velkommen inn i min private sfære og mitt fysiske hjem er så utrolig vanskelig for meg. Den har jeg jobbet mye med, og kjenner at veien er lang å gå enda. Jeg klarer ikke følelsen av å avvise noen som er kommet til meg, selv om det går på bekostning av mitt eget overskudd og tid til det jeg må og vil gjøre. Derimot har jeg blitt flink til å si nei til alle som vil komme innom å se når de reiser forbi. Jeg henviser dem til de fastsatte visningsdatoene, eller ber dem samle sammen folk til en privat visning, som koster 2000 kr. Målet vårt er å leve av Hjertefølger AS, og da må vi også ta betalt for tjenestene og tiden vi gir. Å ha huset strøkent, gi omvisning og fortelle om alle husets aspekter tar alt for mye tid til at vi kan gjøre det flere ganger i uken. Likevel kjenner jeg ubehag hver gang jeg sier nei til å ta imot besøk av en, to eller tre fremmede på en hverdag. Spesielt når de ikke viser forståelse for at jeg ikke vil det. Jeg har bare ikke hverken tid eller overskudd til å ta imot et par stykker fire ganger i uken, uten å få noe igjen for det. Det blir feil, så da MÅ jeg praktisere den grensesettingen, uansett hvor ubehagelig det kjennes.

Nå har jeg en plan om å få min kjære Benjamin til å sette opp en vakker port i innkjørselen til tomta, som kan lukkes. Jeg tror at terskelen for fremmede til å gå inn i andres hage om de må åpne en lukket purt først, er større. Håper i allefall det :)

Benjamin påvirkes forøvrig ikke så sterkt av noen verdens ting som det jeg gjør. Jeg blir sulten, jeg fryser, blir sliten, lei meg, sint, eller så glad at jeg hopper, synger og danser, mens han kan gå en halv dag uten mat uten å bli gretten, ha på seg lite klær ute på vinteren uten å fryse, ha irriterende folk rundt seg uten å bli irritert, få privatlivet invadert uten å føle seg invadert og uttrykker ikke sine sinnsstemninger like heftig som jeg gjør. Nå satte jeg det litt på spissen, men sånn oppleves det. Jeg føler alt så voldsomt, han gjør det i mye mindre grad.


Dette blir en hagemur i cob. Den skal fungere som levegg for den kalde nordavinden for frukttrær, grønnsakshage og for meg som vil ligge å sole meg ;)


Tydelige grenser jeg har satt for meg selv, er hvordan jeg godtar å bli snakket til. Spesielt på sosiale medier. Om noen er usaklige, uhøflige eller ufine, sier jeg stopp med en gang. Jeg blokkerer slike nettbrukere, fordi det er ikke er ønskelig for meg å ha den type energi på mine plattformer. Jeg aksepterer andres meninger fullstendig, og respekterer menneskene som har dem fullt og helt. Vi er alle fri til å tenke, mene og si det vi vil. Men jeg velger å ha en støttende, oppbyggende, vennlig og respektfull tone i kommentarfeltene mine. Om noen har noe de vil konfrontere meg med, så gjør det ansikt til ansikt eller i en privat melding. Ikke offentlig på facebook, for alle å se. Om noen reagerer på mine valg, min livsførsel osv, så velg å formidle det på en høflig og saklig måte, om behovet så sterkt er der. Jeg har nulltoleranse for usaklige og frekke kommentarer, og er ikke redd for å si ifra om noen går over mine grenser der. Og om noen ikke forstår mine reaksjoner, og er uenig med meg, så angår det ikke meg. Det er deres sak, ikke min. Jeg velger å ha fred og fordragelighet i mitt liv og på mine kanaler ut i verden. Jeg har inget behov for å bli likt og forstått av alle, men jeg krever respekt, og får jeg ikke det, sier jeg KUTT. Umiddelbart. Jeg har ikke tid til tull, når jeg har så mye vakkert å bruke energien min på. Jeg blokkerte nylig en facebook bruker som skrev at jeg og de andre hestejentene mine, (min søster og svigersøster) "misbruker miljøet når det passer oss, og at når vi er så opptatt av miljø på offisielle medier må vi være trofaste på andre områder også". I etterkant av det har hun skrevet om meg på facebook, at jeg ikke takler annet enn likes. Det er langt fra sannheten at jeg ikke takler annet enn likes. Det jeg ikke takler er usaklig kritikk som ikke har bunn i virkeligheten.

Skal jeg ta avstand fra all form for bruk av olje for å ha rett til å kalle meg for en miljøforkjemper? Trå totalt ut av samfunnet, nekte å bruke all form for transport? Konvertere til amish? 


Dette fordi jeg delte et bilde av at vi fraktet slåttehøyet til hestene våre med en ATV istedet for en hest. Hun mente det var galt at vi ikke ofret mijløet en tanke når vi brukte 4hjuling istede for å bruke hest og vogn. 

Det er for meg så absurd og tullete at min grense er overskredet der og da. Miljøet er utvilsomt min nummer 1 kampsak i dette livet. Å gjøre mitt for at generasjonene etter meg har noe planet å leve videre på. Selv om noen ikke skjønner at dette overskrider min grense, så gjør det det. Grensene en MINE, og kun JEG kan sette dem. Dessuten er det ikke bare meg, men også min søster og min svigersøster, som er langt over gjennomsnittet opptatt av miljøet. Vi kjøper økologisk mat og husholdningsprodukter, dyrker økologisk mat selv, bygger miljøvennlig og har tatt det største valget et menneske kan ta for å være mer miljøvennlig: Vi spiser ikke kjøtt. Tallene der er klare, kjøttproduskjonen krever enorme mengder vann og energi, og enormt mye mer jordarealer enn produsjon av vegetabilsk føde. Det er det single valget som i størst mulig grad forminsker ditt fotavtrykk på jorden. 

I mine øyne den viktigste dokumentaren som er produsert, COWSPIRACY, anbefaler jeg alle å se. Den inneholder ikke dyremishandling, som er viktig å gå fram, fordi jeg vet mange unngår den i frykt for grusomme scener. Dette er en lettsett og informerende film. 

Globalt sett står husdyrproduksjonen i følge FN for minst 18% av de menneskeskapte klimagassutslipp, dette utgjør mer enn hele transportsektoren til sammen. Her i Norge viser nye tall fra NILF at landbrukssektoren er ansvarlig for over 15% av våre totale utslipp, 95% av dette kommer fra husdyrproduksjonen. I 2010 ble rapporten 'Asserting the Environmental Impacts of Consumption and Production' lansert av FN, via United Nations Environmental Program. Rapporten oppfordrer til "et betydelig skifte i diett bort fra animalsk basert protein og mot mer vegetabilsk basert mat for å dramatisk redusere presset på miljøet". Vi har rett og slett ikke nok planet til å produsere animalsk protein til alle menneskene. Men vi har nok til å produsere korn, grønnsaker, frukt, frø og belgfrukter. Dette er et utrolig upopulæert tema, som jeg prøver å holde meg unna på facebook, nettopp fordi folk blir like sinte og opphissede over dette temaet som av vaksinedebatten. Og jeg liker ikke sinte debatter, de er for meg helt meningsløse, og det virker som om ingen er interessert i å faktisk høre på andres syn, men mye mer i å kritisere og angripe hverandre. Så jeg deltar ikke på debatter, de tapper meg bare for energi. 



For snart ett år siden spontanaborterte jeg et barn, som var planlagt og etterlengtet i månedsvis. Jeg sørget med hele meg i et par tre døgn, på min måte. Total aksept, eft, og dyp kontakt, hud mot hud, med Moder Jord hjelper meg å totalt gi slipp og gå videre. Jeg skrev et innlegg her på bloggen om blant annet det å være naken. Jeg var naken i naturen og forløste min sorg på den måten. Innlegget ble delt mye både på sosiale medier, og også av en Bodø-avis. De aller fleste syntes innlegget var vakkert og traff en nerve i dem som de kunne identifisere seg med. Men én person, som har vært uenig i det meste jeg har gjort i alle år, skrev den styggeste mailen til meg som jeg noen gang har fått. Jeg var jo vant til å ikke akkurat bli akseptert av dette medmennesket, som da vi bygde huset at at vi var mer opptatt av medieoppmerksomhet enn å fullføre huset, som da vi byttet navn sa at vi gjorde en enorm feil, som følte det var hans plikt å irettesette mine evner som forelder til mine barn i all offentlighet på facebook. Alt dette hadde jeg kunnet leve med, men da han skrev den lange nedsettende mailen til meg om blant annet at jeg var narsissistisk, at barna mine garantert ble mobbet, at jeg kun var opptatt av mine økologisk tomater og at jeg lever i en boble uten kontakt med den virkelige verden var min grense nådd. Jeg blokkerte ham på sosiale medier og velger å ikke ha noe mer med ham å gjøre. Han ser verden så totalt anderledes enn meg, at vi blir aldri enige - noe som i og for seg er helt greit.  Jeg kan uten problem la ham og hans verdensoppfatninger og livsførsel være i fred, men siden han ikke kan gjøre det samme med meg sa jeg STOPP.

Akkurat dette er så viktig føler jeg, å sette slike grenser.

Hvor går dine grenser? Hvor trenger du å være mer tydelig?

For meg er det å sette grenser ofte ensbetydende med å gå ut av komfortsonen min. Det er ikke behagelig å si NEI så tydelig, eller å konfrontere mennesker. Jeg vil helst bare ha fred og fordragelighet, men det er umulig å gå gjennom livet uten noen form for konfrontasjoner. Så sett grenser for seg selv, selv om du blir mislikt, misforstått, og om så uthengt. Vær tro mot egne verdier, og forvent respekt fra omverden. Si NEI klart og tydelig om du ikke blir respektert, uansett hvilket område i livet det gjelder. 

 



Jeg deler det jeg selv vil dele, både av mitt hjem, min tid og også bidrag på sosiale media.

Jeg har bedt min skaper om å hjelpe meg med alltid å spre smil, glede, innsikt, informasjon, ydmykhet, inspirasjon eller refleksjon når jeg deler på sosiale media. Hver uke får jeg meldinger fra fremmede (og noen ganger bekjente) som bekrefter at det jeg deler via bloggen, facebook og instagram bidrar til nettopp det, og det oppleves som motiverende med disse tilbakemeldingen - et tegn fra Universet om at jeg er på rett vei. Jeg vet med meg selv at jeg har gitt livet mitt til helbredelse av jorden og menneskeheten, og det å dele noe "kun for å få likes" er så langt fra mine intensjoner som det bare kan komme. Jeg ønsker at det jeg gjør skal bidra til noe positivt. Om det er inspirasjon til å praktisere yoga, kjenne en spire av "jeg kan også leve ut drømmen min, selv om ingen har gjort det før meg" eller lysten til å spise et vegetarisk måltid. I 8 år nå, har jeg hatt et mantra når jeg logger meg på sosiale medier: "La meg gå inn her med ydmykhet og styrke i hjerte og sinn. La meg bidra til noe positivt, uten at det går på bekostning av mine egne verdier". Og jeg vet jeg blir veiledet, nettopp på grunn av denne bønnen/affirmasjonen. 

At en og annen en uenig og ikke liker det jeg gjør, skal jeg selvsagt for alltid leve med. Jeg lever på de 99 prosentene av bekreftende, støttende og motiverende tilbakemeldingene jeg får. Likevel har behovet for å snakke om akkurat dette litt mørke aspektet tvunget seg fram i meg. Livet er ikke bare jing, det er yang også og det skal jeg aldri prøve å fornekte. Jeg tror også at alt som skjer bærer i seg et reélt potensial for personlig vekst og forminsking av ego, enten det oppleves som positivt eller negativt. Livet selv presser oss mot målene vi har satt oss fra før vi ble født. Livet vil aldri slutte å gi oss signaler og muligheter til å klare det vi ikke klarte å går, til å lykkes med å bryte nye barrierer og mestre nye sider av oss selv. 


Barna lager små figurer av cob. Det fungerer ypperlig for kursdeltakere å ha med barna sine på slike workshops, de leker sammen med våre barn og er med på moroa. Våre tre er forøvrig lykkelig over å få delta på events i naturhuset, de elsker å treffe folk som kommer og se hva som skjer på kursene. 

 


Vannmelonspising


Jeg og magen på tur til stranda nedenfor huset 


Vannslangelek

 


Trampolinelek

 


Aron og kusina Lilje Amani


Aron og meg

 

Så, dette var kanskje mitt mest "negativt" ladde blogginnlegg så langt. Men livet er mer enn bare de glade sidene, og jeg deler det som over tid presser seg fram som noe jeg kjenner jeg skal dele. Jeg har også en klokketro på at ved å møte det som kjennes vanskelig uten fordommer mot seg selv for at man føler det man gjør, men med total aksept, så når man langt. 

 

Velsignelser i alle retninger av tid og rom!

 

Jeg avslutter med mine mantraer fra Ho'oponopono:

 

I love you

I'm sorry

Please forgive me

Thank you

 

The Peace Of "I"
KA MALUHIA O KA "I"

Peace be with you, All My Peace,
O ka Maluhia no me oe, Ku'u Maluhia a pau loa,

The Peace that is "I", the Peace that is "I am".
Ka Maluhia o ka "I", owau no ka Maluhia,

The Peace for always, now and forever and evermore.
Ka Maluhia no na wa a pau, no ke'ia wa a mau a mau loa aku.

My Peace "I" give to you, My Peace "I" leave with you,
Ha'awi aku wau "I" ku'u Maluhia ia oe, waiho aku wau "I" ku'u Maluhia me oe,

Not the world's Peace, but, only My Peace,
The Peace of "I".
A'ole ka Maluhia o ke ao aka, ka'u Maluhia wale no,
Ka Maluhia o ka "I".

 

-Ingrid- 

 

Endelig sommer i domen

 

Siden i slutten av mars har frø ligget i jorda i domen og ventet på nok varme til å spire. Det tar litt tid å forkultivere i et uisolert drivhus i Nord-Norge, men når plantene først kommer blir de solide, med tykke stammer og sunne, dypt grønne blader. Gleden over å se frø spire og bli til grønnsaker, urter og frukt blir bare større for hver sesong jeg opplever det. Kan sitte i timevis i domen å bare være sammen med plantene. Jeg elsker når det regner ute, og det er tørt og vindstille i hagen i domen. Den fine lyden og synet av regnet som renner i strie strømmer langs glasset, og den behagelige temperaturen når det er overskyet. Nå som sola er høyt på himmelen varmer den opp de massive cobveggene slik at de lagrer på varmen lenge.

 

Domen er en populær lekeplass. Spesielt yngstemann Aron (5), går ofte ut der å leker. Han kan leke alene med planter og plankebiter i lang tid mens han nynner for seg selv. Han er utrolig søt! Her spiser han bladbede i "min egen skog" som han kaller den. Han sa at han ville bli veldig glad om jeg la en liten palle mellom de trærne så han fikk sin egen skog, og det ble han ♥


Aubergine


Vakre, store lilla Clematis utenfor badvinduet. Snart kommer det noen nydelige mørkerosa ved siden av.


Vinrankene vokser seg store


Druer på vei 

 

Her er Aron sammen med kusina Lilje, på 4 år. Disse to elsker hverandres selskap, men krangler mer enn søsknene i vår egen flokk gjør! Dette bildet ble tatt i dag, før jeg måtte jage dem på dør da de kranglet hull i hodet på meg. 


Som lovet, her kommer gravidbilder ;) Dette ble tatt da vi var på ferie i Tyrkia i mai. Er 25 uker på vei på bildet. 


Nå er jeg i uke 28, og ser fram til fødselen med ubeskrivelig glede og forventning. Holder forresten mitt siste fødselsforberende kurs i Lamazemetoden 11 juli i naturhuset, før jeg tar en fødselspermisjonspause fra alle kurs :) Jeg lover også å dele fødselshistorien fra hjemmefødselen, med bilder her på bloggen.

 

 



 Vi har plantet ut en del av det vi har forkultivert i domen de siste ukene. Her hjelper Gabriel (8) til. Ungene er veldig engasjert i og glad i plantene som vokser, og har plantet mange egne frø som de får spesielle forhold til etterhvert som de vokser til. Vi har til nå bla gulrøtter, salat, spinat, bladbede, blomkål, grønnkål, rødbeter og ringblomster ute. Men vi skal også snart sette potet og så nye frø rett i jorda, og ser fram til hele sesongens egendyrkede, økologiske glede :)

For dem som ikke har fått det med seg på facebook eller instagram, så bygger min søster Sandra og hennes mann Ole-Martin en spennende domehome i nabolaget her. Følg prosessen deres på http://domehome.blogg.no 

 

Love n' Light

 

Ingrid 

 

Kurs og visninger i sommer

Foto: Petter Formo

 

Vi har hatt en fin påske med mye besøk, og formen min er i ferd med å bli helt god. Jeg nyter å være en del av familielivet igjen!

Vi har planlagt noen kurs og visninger i sommer, spre gjerne ordet :)

Huset du ser bak domen kaller vi for Helenehuset, og her overnatter de fleste kursdeltakere. 

Bortsett fra noen private visninger som er avtalt, er dette sommerens events:

 

 

12-14 juni, Permakulturkurs

Kurset blir hovedsaklig praktisk rettet, med litt nødvendig teori og diskusjon rundt det vi skal gjøre. Fredag møtes vi klokken 18 og det blir en orientering om hva permakultur er og hva vi skal gjøre i helgen. Det blir også omvisning i naturhuset. Vi avslutter dagen med kveldsmat, og møtes igjen til frokost på lørdags morgen, og vil bruke lørdag til å lære hva en hugelkultur er ved å delta i å lage en i hagen utenfor domen. En hugelkultur er en komposteringsprosess i et oppreist plantebed som er bygget over trær, greiner og annen biomasse som er i ferd med å nedbrytes. Noen av fordelene med hugenbedet er at det holder på vannet, gir næring til jorden og fungerer som solfanger og vindskjold

 

Det vil også bli en omvisning i Christels permakulturhage, der hun dyrker grønnsaker, frukt, bær og urter. 

Søndag lager vi potetåker i metoden no dig og mulch. No dig metoden går ut på å ikke forstyrre eller ødeøegge mikrolivet av organismer i jorden ved å "ta huden av" jordskorpen. I Norge er dette en svært utradisjonell måte å dyrke grønnsaker på, men den er minst like effektiv, og mindre arbeidskrevende. Mulching betyr å dekke jordoverflaten med et eller annet biologisk materiale som etter hvert brytes ned og blir til næringsrik jord. Når bedet først er etablert, blir det mindre behov for vanning, du trenger ikke gjødsle med noe annet enn det grønnsaksbbedet er laget av, og det blir lettere å holde ugress unna. På bildet under illustreres et eksempel på metoden ved hjelp av en glassplate der du kan se hva som befinner seg under.  



Lærere blir Camilla Helgesen og Christel Nilsen-Nygaard, og jeg vil stå for maten. Overnatting for dem som trenger det i Helenehuset. Pris 2500 per person. Påmelding via mail til ingridmarie@live.com. 

 

 

Dagskurs i Raw Food

18 juli i naturhuset. Dette blir et spennende kurs med en kunnskapsrik og interresant ung dame, ernæringsfysiolog Ingvild Mikkelborg. Hun jobber ved The Tree of Life Center i Arizona, grunnlagt av den svært kunnskapsrike Dr Gabriel Cousens. Å besøke dette senteret som gjør et fantastisk arbeide er noe jeg har drømt om i flere år, så dette kurset er noe jeg selv virkelig ser fram til. Pris kr 1000.




 

4-5 juli, Cob Work Shop 

Her skal vi lage levegg i cob til grønnsakshage/frukttrær, og vi skal pusse allerde ferdige og tørre yttervegger i domen. På den måten får deltakerne prøvd alle steg i byggeteknikkens prosess. Om været skulle snu seg helt mot oss, bygger vi innervegger i leca etasjen istedet for utendørs bygging. Vi starter lørdags morgen kl 09.30, det blir litt teori og mye praktisk. Det blir også omvisning i naturhuset, og på et annet spennede byggeprosjekt like i nærheten. Overnatting i Helenehuset, og alle måltider i naturhuset. Vi avslutter med middag på søndag. Pris kr 2000,- pr person. Påmelding pr mail til ingridmarie@live.com







Visninger i naturhuset

Søndag 12 juli

Søndag 2 august

Dette er dager med åpent hus mellom kl 13-15. Vi holder et lite foredrag, og folk får vandre rundt i huset og se.

Kr 100 i inngang, barn gratis. 

Velkommen! 

 

 

Da avslutter jeg med en liten videosnutt fra bjørkesaft sesongen. Det er lang tradisjon å tappe bjørkesaften som er tilgjengelig noen få uker på våren, og den er veldig næringsrik. Gå ut å tapp, det er enda ikke for sent :) Vi tapper ca en liter i døgnet fra trær i denne størrelsen. Husk å tette igjen hullet med en treplugg etter tapping. 

 

 

 

"Mamma, jeg savner at du gjør yoga"

...Sa Gabriel på 8.

Det gjør jeg også. Savner også hestene. Savner å lage mat, rydde huset, være sammen med folk. Jeg er ikke ved særlig godt mot, men føler ingen motstand mot å være fortvilet og lei. Å ha fred med situasjonen er for meg å totalt akseptere det jeg opplever, også alle følelsene det vekker i meg. Og se at jeg er ikke fortvilelsen, jeg er ikke kvalmen. Jeg er den som opplever det. Og jeg har jo ikke glemt hvor godt jeg har det, eller hvor sterkt dette var ønsket.

Vi skal ha en til baby i månedskiftet august/september. 

En høyt ønsket og planlagt graviditet, som vi alle er veldig glade for.

Men å bli så syk over så lang tid, er ikke noe jeg skal skryte på meg å være veldig dyktig til å mestre godt. Tålmodighet med ubegag i denne grad er ikke mitt sterkeste trekk. Å kaste opp opptil 20 ganger i døgnet i månedsvis er utmattende. Kvalmen lar meg aldri få en pause. Den en konstant, og til tider så intens at det gjør fysisk vondt. 

Å kjenne at mine muskuløse armer blir tynnere og beinete er hardt. Å vite hvor tungt det blir å trene seg opp igjen når kroppen har forfalt sånn. Jeg som ikke en gang fikk gangsperr av å gå på Sandhornet i sommer (et fjell på 1000 moh). Nå er det ordentlig tungt bare å gå i en trapp! DET er deprimerende. Har ligget til sengs med intravenøst drypp i ukesvis, hver gang jeg ikke klarer beholde noe som helst i magen. Heldigvis er det dager innimelom der jeg ikke kaster opp, og får i meg mat.

Og jeg vet at det går over. Har gjort dette tre ganger før. Når jeg er 4 mnd på vei vet jeg at jeg ikke kaster opp mer. Jeg har lest om mennesker som er kronisk syke og fanget i et smertehelvete i år etter år. Som sansynligvis aldri blir friske igjen. Må leve med uutholdelige smerter så lenge de lever. Det gir perspektiv. Jeg er frisk, har bare et veldig høyt HCG nivå som gjør meg kjempedårlig i noen mnd. Om 4 uker...da er jeg høyst sannsynlig klar til å trene opp kroppen min igjen. Klare gjøre husarbeid. Være mamma.  


Benjamin og meg da vi ventet vårt første barn. Tenk at det har gått nesten 11 år siden dette bildet ble tatt.

Vi gleder oss veldig til våren spirer i domen. Lover å legge ut bilder av blomstrende mandel-, eple, plomme og kirsæbærtrær. Gleder oss til sydentur i mai. Vi ser fram til sommeren. Til å dyrke grønnsaker ute. Gå barbeint og kjenne sola på kroppen. Gravidyoga! Fødsel...som jeg gleder meg til å føde! Føler meg ufattelig heldig som får føde en gang til. Også i vårt eget hus, som vi har skapt selv. Ungene har masa i lang tid på en lillesøster eller bror. De hoppet opp og ned av glede da de fikk høre nyheten! 


Gabriel 1,5 år 

Jeg vet at mange er overrasket over at vi velger å få et til barn, fordi (spesielt jeg) har vært nokså bestemt på ikke å få flere. Sa til Benjamin at jeg må forte meg å sterilisere meg før jeg får den livlige ideen å bli gravid igjen. For vi visste begge to at det meget godt kunne skje. Jeg ville forsikre meg om at den ideen skulle bli vanskeligere å virkelggjøre. Vel, too late! 

Det var en vakker dag i mai da jeg satt å så på min lille nevø Eilert og BANG, som et lynnedslag følte jeg plutselig en sterk trang til å bli gravid igjen. Få fin mage, føde (Åh Gud, føde!) og få baby igjen. Få se enda et barn vokse opp sammen med oss. For 3 sekunder siden hadde jeg fortsatt samtalen med gynekologen min friskt i minne, om at jeg ønsket sterilisering. Der, 3 sekunder senere satt jeg med et salig smil rundt munnen og sukket lykkelig over tanken på hvor lett det blir å overtale Benjamin. Det jeg hadde glemt/fortrengt var forrige gang, liggende avmagret på sykehus med en ringer dryppende inn i min dehydrerte kropp, oppkast natt og dag i 11 uker. Så renset jeg kroppen, sørget for å være i ypperlig fysisk form, affirmerte, mediterte og forberedte meg på et svangerskap i 7 mnd før jeg lykkelig kunne konstatere at jeg var gravid kort tid før jul. Da jeg fortalte det til min søster sa jeg at hun skulle få høre en hemmelighet. Sandra ble akkurat så nysgjerrig og utålmodig som forventet. "Vi skal ha en til baby". Hun knakk sammen i latter, hahaha, ja sææærlig, så, hva var det du egentlig skulle fortelle? Såpass absurd var den tanken. Det ble noen minutter med gisping, store øyne og hendene foran munnen før hun trodde på meg. Ja, at jeg gjør dette igjen har forundret også meg disse ukene. Men så ambisiøs er jeg altså, når jeg bestemmer meg for noe.


Med Aron i magen, Julia var snart 4 år. Det er 6 år siden forrige gang jeg gravid.

Benjamin har vært alene med alt av foreldreansvar, husarbeid og matlaging de siste 6 ukene. Vært mye hjemme fra jobb. også har han vært sykepleier for meg. Holdt meg oppe mens jeg nesten ikke klarte holde meg bevisst på badet, vasket meg når jeg var for utmattet, tømt utallige spybøtter (beklager ubehagelige detaljer), lært seg å knipse luft ut av slangesett og saltvannssprøyter og hengt opp litervis med intravenøs væske under mine instrukser. Han har ikke forlatt min side i de verste periodene, og har lagt all den spesielle maten jeg plutselig fikk lyst på. Grønnkålsuppe, hjemmelaget lasagne og potetlefse (han var irritert over alt melet og kjevlingen, og jeg kasta opp de lefsene rett etter de var kommet i magen). Likevel lager han det jeg vil ha. Googler oppskrifter og gjør ting han "ikke kan". I natt ble han vekket midt på natta fordi jeg ikke fikk sove, var sulten og bare måtte ha friskpresset gulrot- og appelsinjuice. Han sto opp og leverte. Jeg sovnet igjen, fornøyd med økologisk juice i magen. 

 

Aron helt nyfødt

 

Jeg kan nesten garantere noen fine gravidbilder iløpet av våren og sommeren!

 

Until next time

 



 

 

 

 

Nyttårsblogg



Tusen takk for året som har gått, alle opplevelser, erfaringer og bekjentskaper. Takk for ydmykheten som alltid lever inni meg og for den barnlige gleden og magien jeg beholder år etter år. Takk for at jeg har så nydelige, friske og glade barn som hver dag klemmer meg og sier at de elsker meg høyere enn jeg elsker dem, for det går ikke ann å elske høyere enn de elsker meg, så det trenger jeg ikke diskutere. Det er utrolig søtt! Takk for at de spør meg meg med vantro i ansiktet hvorfor jeg har kjøpt en grønnsak som ikke er økologisk. Takk for stillheten som senker seg i huset når de går ut å leker etter å ha bråka og rota inne i timesvis. Takk for de gangene de ikke dytter meg overende når jeg gjør yoga. Takk for at de har respekt og forståelse for naturen. Takk for at noen ganger rydder opp etter seg. Takk for at de samler fruktfrø for å plante fruktskog når det blir vår. Det er også veldig søtt. Takk for besteforeldre som er barnevakt nesten hver eneste gang vi spør. Takk for at de følger opp barnebarna med så stort, varmt og ekte engasjement. Det er uendelig verdifult, både for barna, oss og dem. Takk for yoga og den uvurderlige effekten den har på hele meg. For at jeg har lyktes med å spre yogapraksisen til mange mennesker ved å dele min egen. Takk for at jeg kan ha hest på utegang 7 minutter gange fra huset mitt. Takk for gleden over å puste inn hestelukt og for at mine hester helt åpenbart lukter bedre enn noen andre hester. Takk for at jeg er frisk og sterk, og at kroppen min fungerer. Takk for at jeg har så dyp og naturlig kontakt med naturen rundt meg. For at den kaller på meg, noen ganger er det fjellet, andre ganger er det hagen, skogen eller havet. Takk for at jeg kjenner hvor godt det er å gå barbeint hud mot hud på Moder Jord, for at hun inspirerer meg til å forstå permakulturens prinsipper mer og mer for hvert år som går, og for all den fantastiske maten hun gir meg i overflod. Takk for at jeg bor på en av verdens rensete steder. Lufta er ren og klar og jorda er fruktbar. Takk for alle vennene mine, som forstår meg og har livsfilosofien til felles med meg. Takk for at jeg har en så intelligent, klok, dyktig, snill, kreativ og utholden mann som jeg kan skape drømmelivet sammen med. Takk for at hans søster har vært en av mine bestevinninner siden jeg var 12. For jordmor Petra og Dr Næss! Dere er så kule! Takk for at jeg har venner på mine foreldres alder og på mine besteforeldres alder. Takk for Olaf, Jorun og Margot. De leide ut hus til oss så billig at vi skulle få råd til å spare opp penger til å bygge vårt eget, i 5 år før vi flyttet inn i naturhuset. De er på mine besteforeldres alder, men jeg anser dem som venner. De er verdens skjønneste mennesker. Takk for de nydelige vennene til mine barn, de som vokser opp i takt med mine og gir så mye mening og glede. Takk for at min søster også er en av mine aller beste venninner og nærmeste naboer. Takk for at hun er så våken, klok og sterk. Takk for Petter, min nyeste bestevenn. Du betyr så mye for meg. Takk for at vi fikk bli kjent med og ha på besøk av Billa Kgari fra Australia, Osiris Montenegro fra CostaRica, Jara fra Gran Canaria, Arthur Airin fra USA, Anja fra Russland, for å nevne noen. Alle er de blitt venner. Sjelefamilie. Takk for alle som er en del av livet mitt som elsker meg og som jeg elsker. Også alle dem jeg ikke nevner. Takk for at farmor bor hjemme, bare en kilometer fra meg, er helt klar i hodet og ved god helse. Takk for alle millioner av mennseker i denne verden som kjemper for å skape en ny og bedre jord å leve på, på mange ulike måter. Takk for at jeg forstod at det å leve på en plantebasert kost var lurt, for min helse, for jordens helse og for dyrene. Takk for at jeg har lært av å gjøre feil. Takk for friheten. Til å mene, leve og tenke det jeg kjenner at en Gudommelig kraft inspirerer meg til. Takk for evnen og innsikten til å tilgi og gi slipp. Til å se mer enn det som er rett foran ansiktet på meg. Takk for at jeg vet det er greit å være sint når jeg kjenner at jeg blir det. Være sint til det går over. Takk for at barna mine får oppleve at et vidt spekter av menneskelige følelser og reaksjoner er normalt, ufarlig og faktisk nødvendig. Takk for at de vet og erkjenner at de er heldige. Takk for at jeg alltid vet at det som gjør vondt har en mening, ellers ville det aldri skjedd. Takk for at jeg alltid tillater meg å kjenne på det vonde, og alltid strekker meg etter å gi slipp på det. Alt dette er jeg uendelig takknemlig for, og takkneligheten i seg selv er nøkkelen til å skape mer å være takknelig for. Jeg kan sette meg mål, og jobbe for å nå dem, men det viktigste er å kjenne på gleden og takkneligheten over det jeg har, og det er mye. Da har jeg det bra her og nå, tiltrekker meg samtidig mer å være glad for. 

 
Dette er nyttårsforsettet mitt. Å kjenne på takknemligheten for alt dette. Og fortsett å gå i den retningen jeg går, for det er et design bak hvert menneske, skapt av en høyere intelligens som vet hva akkurat hvert mennske er ment for på jorden. Det er kun en vei å gå for meg, og det er denne. Den er mangfoldig, allsidig, endrer og utvider seg, men alltid har den en kime av et tema i seg, et løfte jeg gav til meg selv og Gud, og som jeg også tror ble inngått før jeg ble født.


Vegansk pepperkakehus med vegansk, økologisk godis
 

Når dette er sakt, så vil jeg over til en personlig erkjennelse. Det handler om at den personen jeg framstår som på sosiale medier, på et tvprogram eller i en avis ikke nødvendigvis er den personen folk vil oppleve om de treffer meg i virkeligheten. Jeg er på ingen måte en forkynner. Jeg har store problemer med å oppholde meg lenge sammen med mennesker som prater i ett, som sjelden slipper til andre. Som prøver å dytte sin tro, sin livshistorie eller sine verdensoppfatninger på andre. For meg er det utrolig slitsomt og irriterende. Sammen med andre til daglig (med mindre jeg holder et kurs eler noen ber meg fortelle) er jeg stille om hva jeg vil bygge, skape og kjempe for, hva jeg tror på og lever for. Jeg preiker ikke om yoga, veganmat, permakultur og Free The Nipple. Jeg kan snakke om det meste, men er sjelden den som snakker mest. Noen få ganger er jeg kjempeinspirert til å dele mine meninger og tanker, men vanligvis ikke. Jeg snakker med de rundt meg om det som er mest akutelt der og da. Jeg er vanligvis ganske vanlig ;) Til tider kanskje ganske barnslig og impulsiv, men jeg snakker om vær og vind og er fokusert på praktiske løsninger for dagen. Jeg blir til tider oppfattet som sjenert, noe jeg overhode ikke er. Jeg tar bare ikke initiativ til en samtale med mindre jeg har noe ekte og engasjerende å snakke om. Grunnen til at jeg deler alt dette som jeg gjør på sosiale medier, er at alt det jeg tror på og brenner for bygger seg opp inne i meg som en brann. Til slutt er den blitt en brennende inspirasjon, og den kommer ut via et bilde på instagram, et blogginnlegg eller en post på face book. Jeg ønsker at det jeg deler skal inspirere, bygge opp, frigjøre. Å dele noe kun for å se bra ut er komplett meningsløst for meg. Hvor skulle det føre verden? Ikke i den retning jeg har viet livet mitt til iallefall. De som vil kan se på det, lese det, de som ikke er interessert kan la det passere og se på noe annet. Øynene mine glir fort over ting jeg finner totalt uinteresant eller er helt uenig i på facebook, stadig vekk. Da flyter jeg videre til jeg stopper opp der jeg er intereesert. Jeg bruker ikke verdifull tid på å krangel med, kjefte på eller mobbe andres livssti. This is the way of a Peaceful Warrior. Om du vil gjøre ditt og andres liv bedre, bruk stemmen din der den faktisk betyr noe. Jeg mener ikke at vi skal la være å kjempe for å stoppe pelsoppdrett fordi det er totalt uakseptabel mishandling av ville dyr, nei vi skal reagere der vi ser grusom behandling av mennsker, dyr eller Moder jord. Men vi skal la andre få skinne sitt lys i de fargene de er skapt for å skinne, og akseptere at vi mener noe helt annet enn oss, og vi skal snakke SAKLIG og RESPEKTFULT til hverandre. Fordi jeg tror virkelig at dette er The way of a Peacful Warrior.

Dette er veien til indre og ytre fred, og faktisk positiv forandring i vårt samfunn og verden. 






Til dem som er interessert i det: 

Her kan du lese Husbankens rapport om kostnader, prosess og formål med vårt hus.

 

2015 blir et innholdsrikt og spennende år. Det føler jeg! Vi planlegger et praktisk permakulturkurs i hagen som er utenfor domen begynnelsen av juni, over 3 dager. Det gleder jeg meg kjempemasse til. Mer info kommer!

 

Love n light

Ingrid

 

 

 

Vi har bodd her i 1 år!

Vi flyttet inn 8 desember, så advents- og juletiden minner oss om i fjor på denne tiden da vi alle var i lykkerus over endelig å ha flyttet inn.


Julaften




 



Julia Madeleine har fått alveører i julegave


Avocadoen er like grønn i desember, og har tydeligvis klart seg i minusgrader.


Det samme gjelder oliventreet og citrustrærne. Gleder meg til trærne i domen har vokst i 10 år, blitt store og gir masse frukt!

 

Vi vil ønske dere alle en fortsatt nydelig julehøytid og godt nyttår :)

 

Uendelig kjærlighet!

Ingrid

 

 

 

Gjesteblogg: Gjennom barnas øyne

 Vi som skriver denne bloggen er Julia, Gabriel, Ariel og Adele. Ariel og Adele er søskenbarna til Julia og Gabriel. På noen av bildene er også vår venninne Luna med. 

Vi elsker å bo på denne magiske øya. Vi elsker naturhuset og det var veldig moro å være med på å bygge det.



-
Ariel (alvenavnet mitt er Celebrian Miriel)



Gabriel (alvenavnet mitt er Arafinwe Miriel)



Julia (alvenavet mitt er Nienna Miriel)



Adele (alvenavnet mitt er Idril Miriel)

 

Her kan du finne ditt eget alvenavn.

 



Vi tror at det finnes alver, nisser, tusser, feer, troll og andre magiske vesener her i vår verden men at de fleste ikke har funnet sin evne til å se dem.

De lever på alle steder på vår jord. 

Vi elsker alt som er magisk og naturlig, vi tror på at alle skal behandle alt som er levende godt.

 


Vi liker å ha på oss nisseaktige klær i desember. Om vinteren er vi nisser. Våren, sommeren og høsten er vi alver! 

 


Vi leker ofte en lek nede ved havet, mamma tar i mot oss når vi hopper fra en flytebrygge.



Dette er et alvespill der vi kan lage våre egne Ringenes Herre-karakterer. Disse har Ariel og Julia laget.



Dette er et fint bilde vi har lyst til å skrive ut. 

 


Dette er Janne Eikeblad sitt hodesmykke, som vi fikk låne ♥


Rådyr er vårt yndlingsdyr.


Her har vi pyntet en kommode med medisinhjul av nøtter og rosiner.

 


Dette er trollkaker som vi lagde for 2 år siden

 

En magisk hilsen fra Celebrian, Idril, Nienna og Arafinwe ♥

Første 1. søndag i advent i naturhuset

Snart har vi bodd her i ett år.  Det er rart og spesielt å tenkte på. Å våkne opp her 1. søndag i advent, på Arons 5årsdag var stemningsfylt og fint. Vi flyttet inn 8 desember for snart ett år siden. Den siste uka jobbet vi hardt med å ferdigstille naturhuset og tømme vårt daværende hjem. Adventspynt, lukten og forberedelsene vekker disse minnene så sterkt til live igjen. Jeg kjenner hvor dypt takknemlig jeg er over at vi har fått dette til, over at vi har følt Inspirasjonen og gått løpet gjennom. Over å få sitte i ro ig se på verket vårt. Et så personlig hjem er en stor velsignelse. Nå sitter jeg i en varm og stemningsfull stue pyntet i mørkelilla, og kjenner lukta fra en svibel mens jeg drikker økologisk jule-te og skriver dette. Vi har spist koselig frokost sammen og feira barnebursdag, og nå er Benjamin og Hjertekidsa på tradisjonelt bygdejulebord. Jeg tok med fri. Alenetid. Det er noe av det mest verdifulle jeg har, tiden med meg selv. Jeg elsker mitt eget selskap. 


Domen på kveldstid med julebelysning på innsiden 

 

Vegansk økologisk barnebursdag :)

 

Desember er min favorittmåned. Har alltid elsket advents- og juletiden. Denne blir ekstra spesiell, det er den første hele adventen i vårt eget Space of Love og jeg har tatt fri fra fra sykepleierjobben. Tiden var kommet for å nære andre deler av livet med større oppmerksomhet og kjærlighet. 

 

 





Blessings ♥


Planlagte kurs

 


Jeg trenger noen å dele oppgavene med, og slår meg sammen med min søte, livlige og herlige søster Sandra. Nå har vi planlagt de første kursene i nærmeste framtid! 



Søndag 2 november 2014

Vegan kokkekurs

Raw lunch (blant annet chiapudding, nana nicecream, ferskpresset frukt- og grønnsakjuice) og deilig næringsrik søndagsmiddag, med raw dessert. I pausen mellom lunch og middag går vi en tur i området rundt om været tillater det, og det blir omvisning i naturhuset. Alle får oppskriftene med seg hjem. Pris kr 1000,-


 

Søndag 23 november 2014

Vegansk julemat

Vi skal lage deilig julelunch med et utvalg gode pålegg og brød, vi lager sunne kaker/desserter og to sorter julemiddag. Dette blir en kulminarisk førjulsfest! Alle får oppskriftene med seg hjem. Pris kr 1000,-




Januar 2015 og utover 

Hjertelig familiehelg 

Dette blir en helg for alle som kan og har lyst i familien. Familiene overnatter i "Helenehuset" som ligger noen få meter fra naturhuset. Vi møtes først fredagskveld til hyggelig økologisk kveldsmat i naturhuset, og møtes så lørdagsmorgen til frokost før programmet fortsetter med aktiviteter for barna som maling på steiner/rekved vi finner på stranda og vi langer kunst av det vi finner i naturen. Våre egne barn vil også delta. Det blir noen fellesaktiviteter for barna og de voksne, og noen adskilt. De voksne skal blant annet lære seg å lage vegansk sunn mat fra bunnen av, det blir blant annet meditasjon, yoga og nydelig stemningsfull konsert på taket. Dette konseptet er virkelig vårt nye Hjertebarn! Vi ser fram til mange slike helger i årene som kommer. Det kommer til å være flere fra den lokale urbefolkningen som hjelper til på disse helgene ;) Datoer kommer snart! Pris for en voksen kr 2000,-. Pakkepris for en familie kr 4000,-.

 

Påmelding på mail til ingridmarie@live.com

 

 

Do it anyway

             People are often unreasonable, irrational, and self-centered.  Forgive them anyway.

            If you are kind, people may accuse you of selfish, ulterior motives.  Be kind anyway.

            If you are successful, you will win some unfaithful friends and some genuine enemies.  Succeed anyway.

           If you are honest and sincere people may deceive you.  Be honest and sincere anyway.

            What you spend years creating, others could destroy overnight.  Create anyway.

            If you find serenity and happiness, some may be jealous.  Be happy anyway.

            The good you do today, will often be forgotten.  Do good anyway.

         Give the best you have, and it will never be enough.  Give your best anyway.

         In the final analysis, it is between you and God.  It was never between you and them anyway.

 










Å prøve å gjøre alle fornøyd og tilfredsstilt er en oppgave som garantert vil feile. Det er alltid noen som er uenig, noen som er sjalu, noen som er misfornøyd, noen som mener de har plikt eller rett til å prøve å endre din retning i livet. Noen som ødelegger, river ned, er triste og sinte og har indre misnøye og smerte som bare må gå ut over andre. Noen som mener at deres sannhet er den eneste virkelige i havet av sannheter der ute, og at det er deres oppgave å opplyse de uopplyste. De finnes. Noen ganger møter jeg på dem. Jeg gjør ikke det jeg gjør for å tilfredsstille andre. Jeg gjør det fordi det er rett for meg. Så jeg fortsetter å gjøre det jeg mener er godt, rett, vakkert, helbredende og oppløftende. Uansett, alltid. Så ærer jeg det Gudommelige i dem jeg møter på min ferd, og respekter deres oppfatninger og meninger og lar dem være i fred for mine meninger og oppfatninger med mindre de ber om dem. Alt jeg opplever og alle jeg møter har en rolle i mitt liv, og det er jeg takknemlig for.

Den største gaven jeg kan gi noen er min tid, for den er deler av mitt levde liv. Derfor bruker jeg tiden min på dem som gir meg mest glede og mening. Livet er verdifult, tiden min er dyrebar. Jeg elsker å tilbringe tid med de som er villige til å strekke seg og oppleve og føle mer. De som er nyskjerrige, ydmyke, lekne, uhøytidelige og åpne. Det finnes så mange av dem! Jeg kjenner så mange. Og møter stadig nye. Jeg har sagt nei til mennesker før, og vil gjøre det igjen. Oftere har jeg sagt ja til mennesker, og ofte vil jeg gjøre det igjen! 

Love your family, Choose your peers. 

Jeg stoler på livet. Det gir meg de møter og opplevelser jeg trenger. Jeg stoler også på meg selv. Jeg vet når det er på tide å være alene, være stille, lade opp og reflektere. Disse signalene tar jeg på alvor. Jeg vet også når tiden er inne for å være synlig, bli hørt, være sammen med andre, både gamle og nye venner, invitere mennesker inn og spre mitt budskap ut. Så ja. Jeg stoler virkelig på livet. Kjære du som leser dette, du kan oppnå mål, realisere drømmer, bryte mønstre, endre vaner, føle glede, akseptere ubehag når det kommer og gi slipp når tiden er inne. Men det finnes kun et virkelig øyeblikk: Nå. I går og i morgen er øyeblikk du ikke råder over. For å oppleve endring må vi starte her. Nå. Det starter med én ny tanke, deretter én ny handling. 

If not now, when? 

 

Blessings ♥ 

Hjertefølging

Innimellom fornyer jeg løftene mine, avtalen med meg selv, med Universet.

"Takk for at jeg alltid er veiledet, inspirert og motivert til å gjøre de valgene som gjør meg mest fri og glad på en måte som gagner alt og alle. Takk for at jeg kan stole på at alt er vel og at jeg er trygg. Jeg er trygg. Alt er vel. Det som skjer meg er det beste som kan skje. Alltid. Takk for at jeg lever ut mitt menneskelige potensial i hvert øyeblikk. Takk for at jeg ser det Gudommelige i alt som er, alt som hender og alt jeg føler og tenker. Takk for takknemligheten, den som gir meg mer å være takknemlig for. Takk for Gleden som Gløder i mitt innerste indre."


Nettopp på grunn av at jeg stoler så fullt og helt på at alt som skjer er det ypperste som kan skje, har jeg en komplett fred inni meg. Når noe gjør meg urolig, redd, lei meg, sint - kjenner jeg fortsatt fred. Aksept, for hendelser og mine følelser. En ubehagelig følelse er en mulighet til å skape større rom inni meg. Om jeg tar følelsen på alvor, og bearbeider den inni meg, byttes den ut med mer rom for nye tanker, Inspirasjon, glede, kjærlighet. 


Dette sitatet har levd med meg i mange år. For noen kan det virke provoserende, om man ikke forstår den virkelige essensen i det og det uendelig store potensialet til å oppnå indre fred - og handlekraft. 

For meg er Hjertefølging å alltid handle etter Inspirasjon. Intuisjon. Drømmen. Lidenskapen. 

Det handler om å skinne det lyset jeg er. Om det er lag med støv som hindrer lyset mitt i å skinne, noe som selvfølgelig ofte skjer, så må jeg fram med støvkluten. For hindringer er uunngåelig. Disse hindringene kan vise seg utenfor meg selv, i hendelser og i andre mennesker, men de er bare et speilbilde på indre konflikt, tvil, sårhet osv. Et program som har eksistert i genene mine i lang tid. Og dette programmet kan endres. 

Jeg pleide å være svært misfornøyd med kroppen min. Jeg kunne ikke drømme om å sole meg toppløs i offentlighet. Jeg misunte kvinner med fyldige pupper mens jeg kikket ned på mine nesten ikkeeksisterende. Når disse knappe håndfullstore brystene ble fylt til enorme ballonger under mine tre ammeperioder fikk de strekkmerker i tillegg. Strekkmerker på mine små pupper og rundt navelen etter tre barnefødsler, den solide benbygningen min som bare ikke passet til balletten jeg drev med som tenåring. Jeg ville være slank, høyreist, elegant, alt ville jeg ha anderledes. Kroppen min har ikke endret seg stort, men det har mine tanker om den. Jeg elsker det jeg har gjort med min innstilling til meg selv. Jeg elsker meg selv. Elsker kroppen min. Den er mitt tempel. Den behandles med ytterste respekt og verdighet. Jeg er stolt av den og gjemmer den ikke bort. I tillegg elsker jeg den saken jeg brenner for, å ta bort tabuet rundt kropp. Det er enormt vakkert med naken kropp i ren urørt natur. Dette bildet ble slettet fra instagram. Det var "støtende". Mæ i rævva, for å si det på godt nordnorsk. Hva er støtende med en kvinnekropp? Alle kvinner har en. For å være mer spesifikk: De kvinnelige brystvorter vises på dette bildet, og det er jo fryktelig støtende. Det er så latterlig at jeg har knapt ord for å uttrykke meg. Vi trenger å være nakne oftere, gjøre det naturlige naturlig igjen. Det mener jeg virkelig. Ungene mine løfter ikke et øyenbryn om de ser meg naken om det er natt elle dg, sommer eller vinter. Dette er noe jeg har gjort bevisst. Vennene deres får pent finne seg i å se meg naken de og. Om de vil være i mitt hus, risikerer de å se meg naken når jeg kommer ut av dusjen. Eller i min hage på sommeren, der er jeg sansynligvis naken til stadighet. Jeg jobber fortsatt med meg selv. Sjenertheten. Det er fortsatt uvant og jeg føler meg blottlagt langt utover min komforsone, og det er greit det. Alle mine drømmer befinner seg langt utenfor min komforsone uansett, så å strekke den daglig er mitt bevisste valg. På bildet over var jeg i sorg. Og det å kle av meg i høstens klare luft og sterke farger og være hud mot hud med Moder Jord var forløsende, helbredene og hellig for meg. Og jeg deler det gjerne, fordi Hjertet mitt forteller meg at det vil jeg gjøre. Jeg trenger ikke forstå alt Hjertet formidler, noen av de tingene jeg kjenner jeg vil og bare må gjøre fortår jeg ikke der og da. Men Hjertet vet. Alltid. Det stoler jeg fullt og helt på.



Her, på bloggen kan jeg dele hva jeg vil. Ingen og ingenting kan sensurere meg her. Og det er vanvittig befriende. Jeg lengter etter å være meg selv. Det har jeg gjort siden jeg var barn. Børste bort støvet som hindrer lyset mitt i å skinne klart. Knyte opp båndene som innskreker min bevegelighet. Dette er et personlig arbeid jeg har bedrevet i mer enn 10 år, og som i aller høyeste grad fortsatt pågår. Jeg har ingen intensjon om å forbli den samme eller forbli på samme sted. Jeg vil endre meg og vokse i takt med den naturlige rytmen som livet gir meg gjennom Moder Jords Hjerteslag og de Kosmiske sykluser. Jeg sverger på å leve ut mitt menneskelige potensial hver dag. Jeg skal ta egne valg ut fra min egen Hjertefølelse og naturlige overbevisning. Jeg skal aldri holde meg fast i en overbevisning, men være bevegelig og tøye mine grenser, være åpen og villig til å utide mine begrensede trossystemer.   



Jeg kjenner at min vei er å Inspirere gjennom eksempel. Ikke kun gjennom preik. Derfor blir jeg ofte ledet til å dele den gleden jeg opplever selv. Skaperglede, yogaglede, hesteglede, dyrkeglede, matlagingsglede. Og folk blir virkelig inspirert. Det ser jeg igjen og igjen gjennom de tilbakemeldingene jeg får, og livet selv gir meg hele tiden klare tegn på at det jeg gjør er riktig. Opplevelser av synkronisitet, det er noe av det herligste jeg vet. 



Noen ganger kjenner jeg på følelsen av at samfunnet ikke godtar lykkelige folk. Du skal bare ikke komme her å være lykkelig! For det er det ingen som er. Det er nesten som du driver folk til depresjon ved å vise hvor lykkelig og "vellykket" du er. Alle er travle, stessa og sure, sånn egentlig. Så post bilder av rotet ditt, og statuser der du viser at du egentlig føler deg totalt utilstrekkelig og mislykket. For kun da, er du EKTE. Dette syns jeg personlig er helt sykt. Jeg er jo for Guds skyld skikkelig GLAD! Jeg har i årevis affirmert: Takk for den inderlige gleden som gløder i mitt indre. Og jeg elsker å dele denne tullete, dype, teite og barnlige gleden når den bobler fram i meg. Om folk blir syke av å se på andres glede, da er det ikke de glade som har et problem de trenger å jobbe med. Og jeg tror helt og fullt på at den følelsen du går å kjenner på, slynges ut i resten av universet og påvirker alt som er. Derfor er det mitt ansvar å være så fri og lykkelig som mulig, ikke bare for meg selv, men for resten av verden også. Og alle de gangene jeg blir lei meg og sint og frustrert, så tar jeg ansvar for de følelsene umiddelbart. Uttrykker dem om nødvendig. Renser dem bort. Forløser dem i stor nok grad til at jeg igjen kan leve videre med ro og en kjærlighet inni meg. Følelsesmestring. Hva kan jeg si for å formidle hvor viktig jeg føler det er? 

EFT Takk Gud for EFT. Rask og effektig teknikk for å forløse negative/vanskelig følelser der og da. Har banket i 7 år. Hver uke i 7 år. 

Ho'oponopono Hele filosofien i denne eldgamle healingteknikken er bare så nyttig. Den gir sånn en lettelse og innsikt i hverdagen. Jeg har renset med denne teknikken i 6 år. Daglig.

The Sedona Method er den enkleste metoden å bruke til daglig, fordi du kan bruke den i alle sammenhenger, sammen med mennesker eller alene. Utrolig effektig og høyt elsket metode som har gitt meg indre fred mang en gang. 

Ja jeg har dårlige dager. Dager da jeg føler med slapp, tiltaksløs og bare lei og nedstemt. Da renser jeg dagen lang (Ho'oponopono) og vet at bak skyene er det sol, samtidig som jeg uten dårlig samvittighet tillater meg å føle nøyaktig det jeg gjør. Til det går over. 

 

Noen av mine hverdagsgleder


Min nydelige datter Julia på 10årdagen sin sammen med kusinen Adele. Disse alvejentene Inspirerer og fascinerer med enormt. 


Økologisk mat direkte fra planten, plukket rett utenfor kjøkkenvinduet. Ferskere og mer lokalt får du det ikke ♥

Julia sammen med dyr. Hun elsker alle dyr, og har selv valgt å ikke spise dem. 


Gabriel. En så omsorgsfull, klok og følsom 7åring som han! Jeg er beæret over å få være mammaen hans. 


Arongull. Gud i London kor æ ælska dæ! Denne gutten bad om å bli født før han ble unnfanget. Han ble født hjemme, og ammet til han var tre. Han sov sammen med oss de fleste netter de første 2 år og nå kommer han og legger seg i vår seng nesten hver natt så jeg våkner med den myke varme kroppen hans inntil min på morgenen. Han får så mye hud til hud kroppskontakt som han kan drømme om. Han har vært vegetarianer siden han ble født. Det er så lite som hemmer hans utfoldelse av seg selv. 


Gode venner. Likesinnede venner. Dette er Camilla, en Gudinne av ypperste klasse! Hun sprudler av liv, godhet, glede og ekthet. Hun og samboeren Sverre dyrker masse økologisk mat på friland i Bodø hvert år, i en økologisk hage som deles av medlemmene der. De tar gjerne med grønnsaker til oss og andre når de selv har i overflod. Jeg er så takknemlig for mennesker i livet mitt som denne dama. 


Å gi bort vakre tomater jeg har dyrket selv.


Å hjelpe Julia med å få det Magiske Alverommet hun vil ha. 


Innsikten om at min viktigste oppgave er å gjøre MEG lykkelig, først da kan jeg hjelpe andre.


Reise til Oslo en helg sammen med folk jeg elsker å være sammen med, å spise nydelig raw food på Funky Fresh Foods.


Hestene. Også når de sniker seg på feil side av gjerdet. 


Yoga på kjøkkenet sent på kvelden.

 


Å lage veggisburgere som er så gode at alle som spiser dem stønner i nytelse og spør etter oppskriften. Som samtidig er så sunne at jeg blir dypt tilfredstilt av å se at barna spiser dem.


Å få være med på å se en av filmene til den berømte og talentfulle filmskaperen Yang Fudong bli skapt. Å ha naturhuset med i filmen. Ha huset fullt av nakne skuespillere. Å huse avslutningsfesten deres. Alle disse morsome, interessante og sterke møtene med mennesker som kommer til oss på grunn av det vi har skapt. Disse kineserene hadde hørt om huset vårt og sett bilder av det i Kina, før de kom hit og visste at de skulle hit. Det er for meg helt utrolig å tenke på. Og for mange år siden malte jeg det kinesiske symbolet for kjærlighet på en hvit sjøslipt kvarts. Den så de da de kom hit og syntes det var spesielt at jeg hadde malt på deres språk. 

 

Helt til slutt, en film som min gode venn Petter Formo filmet for noen dager siden av naturhuset. 






 

 

Ny visning

Det blir visning i naturhuset lørdag 30 august fra kl 11.00 - 13.00. kr 100 pr person, barn gratis. 


Det er samme helg som SALT har åpning (http://www.salted.no/), så tenker det er en del folk på øya da. De som har lyst å se huset, har altså mulighet denne dagen :)

Bildeoppdatering


Vellykkede helt fulle kokkekurs med Jane ( veganmisjonen ) og Thomas ( veganmannen


En av våre faste gjester, som kommer på besøk hver dag. 




Elgen fascinerer meg. Den har en lang slapp nese som henger over underleppa, og en lang dingeldangel som slenger under haka. Den er bade grasisøs og stygg på samme tid. De finner alt de trenger i planteriket, og er store sterke muskuløse dyr som beveger seg over enorme områder på kort tid. At de spiser på trærne vi planter i hagene skjønner jeg ikke at den behøver å gjøre, med en helt verden av villmark å tumle rundt i. 

Huset vi har kjøpt. Det ligger over vårt hus, på nabotomta. Vi skal bruke det til utleie og til overnatting til de som kommer på kurs og workshops. Jeg er så glad og takknemlig for at det huset er vårt at jeg kan ikke beskrive det <3


Hverdagsbilde..Klær henger til tørk på gelenderet og Hjertekidsa er midt i trappa, på tur opp eller ned mens de tramper litt hardere enn nødvendig.


Barn av regnbuen

På stranda rett ved naturhuset

Foto Petter Formo


Tre Hjertebarn


Julia plukker tomat


Måtte le da jeg så at min kjære mann hadde tatt bilde av frokosten sin. Det har han aldri gjort før. Dette spiser han altså til frokost! Her finner du alle de 8 essensielle aminosyrene, masse omega 3 og fiber. Alt er vegansk, pretty much raw and o r g a n i c 



Denne kunsten lagde vår 4åring på stranda i dag


Far og sønn i hengekøya


Ellers så er jeg aktiv medlem av kampanjen Free The Nipple. Dette er fra instagram. (følg meg på im_hjerte):
A man can walk topless into a shop on a warm day, even though he has bigger #boobs than I do. Noone will tell him to cover up. I can't do the same without causing some kind of scene. I'm fed up with this nonsense. The feminist in me is awaking! I have stopped wearing a bikini top while sun bathing. The women's breasts have more fatty tissue than a man's. It slso contains specialized tissue that produces milk. Is it that glandular tissue that is so sinful? I think it's the fact that people think of sex when they see a female nipple, and the thought of sex is way dangerous to the main stream media than showing kids being murdered on the news. It's freaking insane. Naked body: Censor it! Murder and violence: Show it freely on TV. I won't be a part of it. I'll be topless like men are allowed to, anytime I feel like. 5 years of breastfeeding, it's nothing to censor! It's my body. I declare myself a free human being, equal to a man. If I put sea shells on my oh so dangerous female nipples, noone can stop me from sharing my #yogapose. So for goodness sake, FREE THE FEMALE NIPPLE.✌️ #FreeTheNipple #CensoreThis #Equality


Så her er jeg, #FreeingMyNipples. Jeg snapper de provoserende brystvortene mine i hytt og pine. De fleste klapper i hendene, andre sletter meg. Tenk det? Kvinnelige brystvorter er forbudt å vise, og forbundet med Gud vet hva slags syndig sex. Nå viser jeg dem på bloggen, kom igjen å stirr! For jeg skjuler dem aldri igjen når jeg føler for å vrenge av meg. Kun hvis jeg skal ta yogabilder som jeg har tenkt å få lov til å vise på facebook uten å bli utvist. Jo vent, om jeg klipper inn bilde av mannlige brystvorter over mine, så får jeg lov.

God bless YOU, male and female nipples, permaculture, the planet and the stars!
So Much Love ♥



 

 

Visning på lørdag 19/7

Velkommen! Please do come peeps :) Det blir nok rimelig fullt hus, men jeg er sånn passe lei av at folk kommer flere ganger hver dag og går rundt i hagen. Så kom på lørdag :) Visning er gøy. Jeg blir glad og fargerik og pratsom når jeg har invitert folk til å se huset, når fremmede kommer uanmeldt blir jeg det motsatte. 

Vi har laget et skilt i nedkjørselen til tomta. Ble nødt til det da folk kommer flere ganger daglig. 


I går sto det en Tesla parkert her, og da hylte jeg av begeistring. Det er drømmebilen min. Hadde tenkt å spørre om å få prøvekjøre mot at eieren fikk komme å se huset, men blei for sein. 

Beklager lite blogging i sommer! Har prioritert andre ting. Som å sole meg og spise bananis. Samle energien som midnattsol og tropesommer i Nord gir. 

Se på den vakre, nydelige yogafilmen vi nylig lagde på Langsand:


Denne filmen bare viser hvorfor vi nordboere overlever 2,5 mnd uten sol på vinteren: Sol natta lang. Gylden, rød, vakker sol. 

Vi starter nå firma, Hjertefølger AS. Det skal drives ut fra permakultur, i mange deilige retninger. Det blir kurs og workshops og masse gøy :) Vi har kjøpt et til hus som skal huse alle deilige mennsker som kommer hit. Stay tuned!


Ponnien vår, Småen i midnattsol


Arongull


Gabriel


Julia


Benjamin på stranda rett nedenfor domen


Yoga på Sandviksand


Bildet er tatt ved midnatt

 

Foto: Petter Formo 

 

Kjærlighet til dere alle! TAKK for at du syns denne bloggen er verdt å lese <3

Ingrid

 

Veganmisjonen og Veganmannen holder kurs i naturhuset!



Matbloggerne Thomas fra Veganmannen og Jane fra VeganMisjoneninviterer til unike veganske kokkekurs, for første gang i Bodø! 

Kurset holdes i naturskjønne omgivelser, i Naturhuset på Sandhornøya ved Bodø.

Vi holder et kurs lørdag og et søndag. 
Lørdag 2. august, kl. 12 ? 16
Søndag 3. august, kl. 11 - 15
Pris: 1.050,- 

Påmelding: 
For å melde seg på må man sende en e-post til veganmannen@gmail.com med hvilket kurs man vil være med på. Man må også sette over kursavgiften på 1.050 kroner til konto nr: 1204.39.44310. Merk betalingen med navnet ditt. 

Spesialtilbud! Meld deg på og betal innen 1. juli og få veganmisjonens kokebok helt gratis! (Verdi kr 200) Et eksklusivt tilbud kun denne helgen.http://veg-veg.no/butikk/kokebøker/veganmisjonen_kokebok

Hva skal vi lage: 
Vi starter med en deilig lunsj og viser hvordan man kan lage diverse pålegg, tofu scramble og nøttemelk. Så spiser vi lunsj sammen, før vi får en omvisning i det flotte naturhuset med Ingrid Marie som har bygget huset. 

I del to av kurset lager vi sommermat som passer til grillfest og andre sommerlige sammenkomster. Det blir forskjellig grillmat som burgere, potetsalat, soya steaks, dressinger og tilbehør, ferskpresset juice og sommerkake. Alt laget med kjærlighet og helt uten animalske ingredienser. Selvsagt skal vi spise alle godsakene til slutt, og det blir tid til å mingle med de andre som er med på kurset. 

Hvem passer kurset for: 
Dette kurset passer for både nybegynnere som vil lære mer om vegansk matlaging, og også de som lager mye vegansk mat allerede men vil ha mer inspirasjon. Uansett kosthold er du hjertelig velkommen! 

Om kursholderne: 
Thomas Olsen og Jane H. Johansen driver bloggene Veganmannen.no og Veganmisjonen.com og er engasjerte pådrivere for veganmat i Norge. Vi har tidligere holdt kokkekurs på ulike festivaler, laget mat på god morgen Norge og nå arrangerer vi en serie veganske kokkekurs med ulike sesongbaserte temaer. 
Les mer og se bilder fra et av kursene vi har holdt her: http://www.veganmisjonen.com/2014/05/stemningsrapport-fra-kokkekurs.html 

Vi håper dere vil være med oss på kurs denne helgen, og vi kan love god stemning og ikke minst masse god mat! Bare spør på e-post om det er noe dere lurer på. 

NB: Vi anbefaler alle å stille sultne på kurset :D

Oppskrifter


Vi var med på "Fly med oss" programmet på TV2. Petter Formo fanget helikopter og Naturhus perfekt :) Benjamin og jeg sitter på enga nedenfor domen.

Du kan se det her 

Vi har hatt et par visninger av naturhuset den siste mnd. Folk etterlyser oppskrifter på den (om jeg får si det selv - så klart jeg gjør!) fantastiske maten min. Så her kommer et par-tre oppskrifter. Jeg har kommet fram til noen egenkomponerte favorittoppskrifter som jeg lager igjen og igjen. 

 

Hummus:

1 pk kikerter, 1 pk hvite bønner, 1/5 hvitløksfedd, litt urtesalt og grønnsaksbuljong (merke A. Vogel (helsekost), en god dæsj jomfru olivenolje, noen få ss vann

mos i blender


Jeg lagde rødbethummus i tillegg til vanlig hummus på den visningen med alle svenskene (dere kjenner dere igjen når dere leser dette) som ville ha oppskrifter. Da tar du bare litt kokte rødbeter sammen med denne oppskriften og blend :) Bilde av den er under her, i midten til høyre.

I midten til venstre på bildet over er det bønnepostei:

 

  • KidneyBønner (brunrøde avlange bønner du ofte får økologisk ferdig kokt i pakker på butikken) grønnsaksbuljong, tamari, tondori krydderblanding (eller velg d krydderet du vil ha), hvitløk og løkpulver, bløtlagt soltørket tomat og eller tomatpuré. Blend!

    Litt vann om det trengs

     

     

    Quinoasalat, nederst til venstre:

    1 pk grundig skyllet quinoa, kokt i ca 20 min med grønnsaksbuljong

    1 rødløk

    2 tomater

    0,5 agurk

    Evnt grønne oliven (uten sten)

    Grønnsakene kuttes i bittesmå biter

    Bland alt sammen og ha i ca 0,5 dl jomfru olivenolje, hvitløkspulver og litt urtesalt

     

     

    Rødbetesalat, øverst til venstre:

    Raspet rå rødbete

    Raspet rå gulrot

    Rødt syrlig eple

    Agurk

    Paprika

    Isbergsalat

    Brokkoli i bittesmå biter

    Olivenolje

    Urtesalt

     

    Adnanbrød

    nesten en hel pakke økologisk speltmel, tørrgjær 2 ss basilikum, 3 ss oregano, 1 ts urtesalt (A.Vogel), 1 ts hvitløkpulver, 1 ts løkpulver, 1 ts gurkemeie, 1/5 dl olivenolje, vann (nok til at deigen blir litt våt). Biter av potet, gul løk, grønne oliven og bløtlagt soltørket tomat. Sprinkle litt olivenolje, ferske urter og salt på toppen. Stek på 225 grader i 22-25 min Avkjøl på rist

     




    Avocadomint kake: Bunn: 2,5 dl hasselnøtter 2,5 dl havregryn, 200 gram dadler (helst bløtlagte) 5 ss kakaopulver, 1-2 ss kokosolje (smeltet), 1-3 ss vann, noen få dråper peppermynteolje

    Kan være lurt å male nøtter og havregryn først, og så tilsett dadler og det andre. Press massen ned i kakeform, og sett i fryseren mens du tilbereder neste lag.

    Mint krem: 2 modne avocado, 1 dl smeltet kokosolje, 1 dl lønnesirup, 1 ss presset sitron eller lime, litt vaniljepulver noen dråper peppermynteolje

    Fordel kremen over bunnen og sett i fryser igjen.

    Sjokolade topping: 1 dl kakaopulver, 1/5 dl lønnesirup, 3 ss kokosolje, 4 ss vann, vaniljepulver og 2 peppermyntedråper

    Smelt kokosoljen på svak varme, visp inn resten og fordel på toppen av kaken. Frys. Ta opp av fryseren 34-60 min før servering. Kan oppbevares i kjøleskap etter det.

    PS: Dette er min absolutte favorittkake!


    Fra visningen 7 juni. Det kom i overkant av 30 stk. 

     


    Ååh, han bare MÅ gjøre yoga overalt! :p

     

    Ok da, jeg også.



     

     








    Blessings!




     

Visninger i naturhuset



Lørdag 7 juni, og lørdag 19 juli er satt av til visning av naturhuset. Klokkeslett 12-14. Pris per person 100,-  og gratis for barn. Servering av kake, frukt, kaffe, te. 



Forklaring av kretsløpet og tanken bak det å leve i et drivhus. 


Påmelding på mail: ingridmarie@live.com

 


Greenhouse living in pictures

Hjertekidsa gjør yoga

Syrin


Jordbærblomst


Flaskekunst


Yoga


Hjemmelagd, rå vegansk nutella


This food is alive


Rå hasselnøttmelk


Guacamole

Lotus pose


Hjemmedyrket dill


..og salat ♥


Paprika


Tomat


Bananpalme 


Sommeryoga i domen


Syrin


Rips


Syrin


Nyfødte plommer

Gabriel og Aron



Aron


Julia


Gabriel


Wonderful Nimba 

 

Love and Light 

Ingrid

Tidlig sommer i naturhuset

Fra og med april blir det fort sommertemperatur i domen, når det er sol. Det er en uvant og litt merkelig, men herlig følelse å bo i et hus der man har sydenklima rett utenfor døra. Vi går rundt i sommeklær i huset og i domen på dagtid på solfylte dager. Det rare er å stå der i sommerverden å kle på seg vinterklær, gå gjennom tropeklimaet med vinterklærne på, og så komme ut i normal april i nordnorgetemperatur. Samme når vi kommer inn i domen etter å ha gått en lang tur i 2 grader og vind, og komme inn i en helt annen verden der du bare vil vrenge av deg votter og lue så fort som overhode mulig. Utrolig artig er det da :) Å ha sommer i april! 


På dager uten sol er det ca 5 grader varmere i domen enn ute. Og vindstille, så klart. Bare det er jo deilig. 



Det geodesiske gitter gjenspeiler seg i tekoppen. Økologisk basete for de som lurer :)


Yogapause, som alltid


Vi koser oss med snapchat.


Min private fotograf, Petter. På akkurat dette bildet, er det jeg som er fotograf. 



Angående forrige innlegg. Vær så snill å ikke bli redd for å skrive til meg :) Og ang media: jeg var bare litt lei. Under innflytningsfesten ringte en journalist, eller hva det nå var, kl 12 på kvelden. Jeg sa at jeg var opptatt, han sa gi meg 5 minutter. Jeg sa, sorry men jeg står midt i innflytningsfesten, ring meg senere! "Vær så snill, avisa går i trykken om kort tid!" Han gav seg ikke. Jeg sa javel da, jeg gir deg 5 minutter. Og han spurte om hvor mange timer vi hadde brukt på å bygge huset. 1000vis sa jeg. "Ja da kjører vi på med overkriften, brukte flere 1000 timer på å bygge naturhuset!" På dette tidspunktet hadde jeg mest lyst til å le. Så spurte han det mest usaklige og komiske spørsmålet..Hvordan var egentlig Truls Svendsen? Var han den kosebamsen han ser ut til å være? Husker ikke helt hva jeg svarte, men skulle svart at det vet jeg ingenting om for jeg koste ikke med han da han var her. Noe jeg i grunn angrer på. Iallefall. For alt jeg vet var det Truls selv som ringte å tullet i typisk Trulsånd. Pussigere journalist har jeg ikke vært borti.




En stk Skogsprins blir trimmet av fru Hjertis


Hjertisen tar seg en strekk på Skogsprinsens runde stjert




Vi får et par plommer i år 

Takverandaen at night

Tenkte jeg ikke kunne være dårligere enn de andre helsebevisste bloggerne, og vise fram hva jeg bestiller fra iherb.com ;)


Raw candy made in tha nature house


Middag


 

Lørdag 10 mai holder jeg vegansk kokkekurs i naturhuset. Vi lager lunch, rå kake, så blir det yogatime på taket, før vi lager middag og rå dessert.  Yogaen tilpasses de som er tilstede :)

Fra kl 10-17, Kr 1000,-

 

Påmelding på mail ingridmarie@live.com



 





 

 

 

 

Unnskyld

Unnskyld for at jeg ikke lenger svarer på alle mailer, sms'er, facebook inbox meldinger og telefoner. Jeg gjorde det lenge, svarte på samtlige. Men så sa det bare stopp inni meg. Nå svarer jeg nesten ikke på noen. Ikke en gang på alle hendvendelser fra media. Vet ikke akkurat hvorfor jeg ikke klarer det lenger, men tror det er fordi jeg har svart på de samme spørsmålene så utrolig mange ganger. Og fordi det tar så mye av tiden min. Å svare på spørsmål fra privatpersoner og journalister og legge ved akkurat de bildene de spør etter i høy oppløsning, lete dem fram og sende ett og ett da de er så store at det ikke går å sende alle samtidig. Det tar så masse tid! Jeg har barn, hester, jobb og venner som prioriteres først. Likevel har jeg dårlig samvittighet for å ikke svare på de mailene som er ekstra spesielle. Noen er så vakre og rørende at jeg ikke glemmer dem. Jeg beholder dem i hjertet og tenker stadig på at jeg skulle svart. Setter stor pris på de dype fine tilbakemeldingene vi får. Og er oppriktig lei meg for at jeg ikke får til å svare på alle lengre. Det bare er sånn. Har lenge tenkt at jeg vil skrive om dette, og nå var tiden inne.

 
Julia Madeleine på Småen, ponnien vår. Jeg sammen med Nimba.

Onkelen min mener vi bør begynne å ta betalt for å svare journalister. Fordi det tar masse av tiden vår, og vi gir dem gratis noe de får penger for. Ja hvorfor ikke, tenkte vi. Da vil det jo automatisk bli mindre arbeid å svare på spørsmål, når alle de som ikke vil betale raskt trekker seg tilbake :) Jeg vet selvfølgelig at det er lov å si nei til journalister. Men det har vært et mål for meg å bruke media til å spre budskapet om at det er mulig å følge drømmene dine selv om det er upløyde marker du begir deg ut på. At du kan bygge et miljøvennlig, eventyrlig, vakkert og personlig hus. Media har betydd mye, fordi via dem har jeg nådd mange som har blitt dypt inspirert og det gjør meg (yd)myk, varm og glad. Det fyller meg med kjærlighet og pågangsmot å få slike tilbakemeldinger. 

Dette er vår datter Julia (i det blå teppet) sammen med noen av sine kusiner. De elsker både Kari, Lars og Ola Bræmnes. Jeg la merke til at de sang en Ola Bræmnes sang på takverandaen i ettermiddag, og gikk opp og filmet dem. De er så spesielle og fine disse ungene. De har så sunne interesser og tanker. De er reflekterte, kreative og artige. Vi hadde forresten besøk av Lars og Ola Bræmnes for noen uker siden. Det var stort for Julia, selv om hun ble nokså sjenert, det er jo favorittartistene hennes. Hun fikk pakke i posten av Ola med CD, bok og kort, og det var og er fortsatt stor stas. Boka er lest fra perm til perm og CD'en hørt igjen og igjen. 

Vi hadde innflytterfest på bursdagen min, 21 mars. Vi spiste middag på takverandaen som akkurat i tide ble ferdig. Masse stearinlys, tepper på gulvet. Det var ordentlig koselig. 



Også lagde Sandra og Benjamin parodi til meg..den må jo deles. Kan vel si at jeg kjente meg littegrann igjen i den. Min søster spiller meg som ingen andre kan!


Vi var på tv2 forrige uke. Kommer i VG søndag 30 mars. 

 

I dag gjorde jeg yoga på takverandaen for første gang. Det var vidunderlig. Det begynte å snø ute på slutten av yogaen, men inni domen var det 20 grader. 




Mange spør om jeg skal ha yogakurs. Jeg lover å si fra når det er planlagt! 

 

Love and Light <3

 




Sånn kjennes det å bo her

Det kjennes bedre enn jeg hadde kunnet forestille meg. Det jeg merker best, er at huset skaper en ramme der det er så lett og fritt å være MEG. Akkurat dette hadde jeg ikke tenkt på, men det er kanskje ikke så rart med tanke på vi har designet og bygget alt selv. Jeg føler rett og slett at jeg blomstrer her. Det er et helt nydelig sted å være, og vi føler selvfølgelig en helt enorm kjærlighet til stedet. 

Jeg har alltid likt å ha folk på besøk, og å lage mat til mange. Jeg liker det enda mer her! Huset er så oss. Det er så romslig. Det blir liksom ikke crowded, selv om det er 20 stk her. Det er høyt under taket, på flere nivåer. 


Utsikten! Jeg får puste her.


Mitt høyt verdsatte og allerede godt brukte yogarom 


Gabriel Amadeus, 7 år. Got the whole dome in his hand.


Familiens nyeste tilskudd, Eilert Emanuel på bestefars fang. Mitt lille tantebarn ♥ Jeg var tilstede da både han og han søster Lilje Amani ble født. I 4 år har jeg drevet fødselsforberedende kurs i Lamazemetoden, og planen har vært å flytte dem fra lokaler i Bodø til naturhuset. Nå er tiden kommet, og jeg holder første lamazekurs i naturhuset søndag 16 mars fra kl 11.00 - 14.00, med lunch et sted i midten :) Pris kr 800 per par. 


Takterassen tar form



Ser fram til å få taket/verandaen ferdig og få bort tyveken. Men selv om huset ikke er ferdig er det så deilg å bo her at det er vanskelig å beskrive!


Soverommet. Vi ser havet, stjernene og nordlyset fra senga. Har alltid ønsket meg å se naturen på denne måten rett før jeg sovner og med en gang jeg våkner. 


Har  a l d r i  kost meg så mye med å lage mat som siden jeg flyttet inn hit!



Nimba <3

 

Takk til Petter Formo for å ha tatt de fleste av bildene

 

 

Stay blessed!

 

 

 

Happenings i Naturhuset

Vår plan har ganske lenge vært å holde kurs, workshops, konserter ol i naturhuset. Planen er å bygge flere små naturlige hytter i ulik type økologisk byggeteknikk på tomta, og gjøre dette på workshops. Hyttene vil etterhvert som de reiser seg huse fremtidige gjester på det vi arrangerer her. Jeg har også en drøm om å ha sommerleir for barn, (eventuelt for hele familier) der barn lærer om blant annet bærekraftig dyrking av mat, kontakt med dyr og naturen, ridning, yoga, meditasjon og følelsesmestring som for eksempel EFT. 


Foto: Petter Formo

 

Mind your Mind

Det første som nå er planlagt er "Mind your Mind" kurs med Osiris Montenegro, som jeg personlig har hatt stor hjelp av å ta timer hos under byggingen av naturhuset. Han har åpnet opp for ny innsikt og indre frihet for meg.



Om kurset: 

Is your mind driving you crazy? are you obsessed with problems and negativity? Understand what is the mind and why your mind become negative. 
Learn to correct your style of thinking, how to find solutions, master feeling good and loving yourself.

Transform your negativity

Learn to stop negative thoughts and get out of the bad moods that prevent you from being happy, healthy, and efficient. Discover the negative self-images that lead to self-sabotage, including hurting those you love.

In this class you will learn:

·      What is the mind and how it functions.

·      How your self-images determine your positive and negative thoughts.

·      How thinking creates feelings and feelings create thinking.

·      The relationship between your behavior and how you feel.

·      To recognize when you are being negative.

·      To observe your mind, relax your body and feel good!

·      How to change your point of view and change your mind.

·      How to think differently: focus on solutions and positive outcomes.

·      How to access your common sense and inner guidance to make intelligent loving choices.

·      Explore the primary childhood wounds that keep you stuck in negativity.

·      Identify your core values and practice using them to make intelligent choices.

·      How to nurture lovingness, forgiveness, joy and inner peace to mind your mind.

This is an informative, exciting, and experiential class. Bring your current challenges and learn new effective strategies to resolve what is not working for you. Are you tired of being negative? Are you ready to become a more peaceful, resourceful, happier, and loving you?


23-25 mai, kurset starter kl 14 fredag 23 mai og avsluttes rundt kl 17 søndag 25 mai. Pris for kost og losji kr 1000, pris for kurset er 2495. Deltakerne bor i naturhuset og jeg lager all maten. Påmelding her  

Les mer om Osiris her

 

 Visninger i Naturhuset 

Siden vi ikke har mulighet til å ta imot fremmede på omvisning hver uke, og siden vi har tenkt å gradvis gjøre levebrød ut av dette hjemmet skal vi arrangere visninger. Vi vil vente til huset er litt mer ferdig, og første visning blir lørdag 7 juni kl 12.00. Det serveres vegetarisk lunch (med mest mulig selvdyrket mat) og det blir omvisning i huset der vi forklarer alle konseptene på forståelig språk :) Pris kr 100 pr person. Påmelding på mail til ingridmarie@live.com 

 




Takverandaen bygges


Hjertekidsa har ballongfest :-)


Yoga utendørs. Og ja, det blir yogakurs i Naturhuset :-) Foto: Petter Formo

 

Egen link til alle happenings kommer!

Mange spør også om når naturhuset kommer på TV. Det vet vi enda ikke, men skal være så grei at jeg deler info om kanal og tidspunkt på bloggen før det sendes ;)

Alt jeg vet nå er; TV2 sansynligvis i april, TV Norge sent i 2014. 

 

 

 

Love and Light,

 

Ingrid

Filosofi og Universet


Domen omgitt av nordlys.

Jeg har alltid satt pris på nordlyset og stjernehimmelen, ligget ute på rygg å sett på himmelen til jeg nesten fryser ihjel helt siden jeg var barn. Lå slik sammen med min søster da vi var tenåringer og filosoferte over Universets storhet. I det store og hele er jeg dypt fascinert av universet og har brukt utallige timer på å lese og høre foredrag om det, metafysikk, epigenetikk og The new scinence of healing. Ufologi, filosofi og permakultur. Yoga, meditasjon, ernæring. Føler jeg har gjort et livsstudie allerede, dyptgående, i de emner jeg er så fascinert av. "Svakheten" min er at jeg føler informasjonen. Ord og begreper omdannes umiddelbart i mitt sinn til følelser og en indre forståelse av hvordan ting henger sammen og fungerer. Så stakkars meg hver gang jeg har lest til eksamen! Hukommelsen min for ord er utrolig dårlig. Jeg må pugge intenst og tapetsere veggene med notater RETT før eksamen, så minnet er ferskt. Etterpå føler jeg kunnskapen, men sliter med å gjengi den med ord. Jeg er et høyre hjernehalvdel-menneske. Et Indigobarn. A freethinker. En moderne hippie. Elsker ekte vitenskap. Tror på å inspirere gjennom eksempel, og at jeg er Gudommelig veiledet til a ta de rette valgene hver dag, som gjør meg mest mulig lykkelig og fri. Tror på at ved å være lykkelig og fri kan jeg bidra til helbredelse og oppbygging av mennesker og nye positive systemer. Derfor er det viktigste i verden å gjøre alt det Gudommelig Inspirasjon forteller meg, og å hele tiden utvide komfortsonen. Å alltid forandre meg. Aldri bli stående stille på et sted inni meg. Alltid vokse i indre frihet, minske i indre ego. 

 

Jeg postet dette på facebook for noen mnd siden, sammen med et yogabilde fra stranda som jeg av samfunnets ikke-vis-fram-din-nakne-kropp-norm sensurerte ganske elegant (likevel ble bildet rapportert, men FB syns det var fint og lot det bli haha) .Jeg legger teksten ut på bloggen, for spesielt interesserte finnes bildet under iOS photos på min fb profil. Teksten kom fra hjertet i et inspirert øyeblikk, og her er den:

Talking about my beliefs wont create change. Yes I want people to eat organic, vegetarian food. I want people to do yoga. Meditate. To build naturally. Grow food instead of lawns. Recycle. Let go of old well worn patterns that no longer serve them, find their true freedom just waiting to be redescovered. I can't talk anyone into any of that. But I can do all of it myself. My body is my sculpture, my life is my message. I have so much power! I don't believe anyone will deliver the change I want if I just scream loud enough about it. I don't believe anything is really healed by fighting the existing reality. If I want to change the world around me I have to change myself from within. Then the reflection I see around me will start changing as well. I dream of cob and straw houses everywhere, organic forest gardens covering the planet, healthy, happy people with peace in their hearts living out their human potential on every God-given level.  Starting out with giving my own very best. The slow, steady experience of moving from the feeling of impossibility to POSSIBLE - wow that is such satisfaction. That feeling is radiating out to every corner of the Universe, in all directions of time, and my own sense of happiness is bringing about healing. So it is my responsibility to be happy, and remove the things that makes me unhappy. 

Be the change you want to see in the world. ~Mahatma Gandhi


Vinterutsikt fra stua i naturhuset for et par dager siden. Vi har 10 minus ute for tiden. 


Å bekjempe noe vi ikke vil ha mer av med mer av det samme, er gammeldags og utdatert. Den nye vitenskapen har for lengst bevist dette. Men det tar ca 40 år før ny kunnskap kommer i pensumbøkene, blir folkelig akseptert sannhet.

Vil vi bli kvitt krig og terror kan vi ikke gjøre det med å forsterke alle lands militære forsvar, avansere drapsvåpen og produsere mer av dem. Det er i min verden total og komplett apehjernebevissthet, det å føre krig. Lære opp mennesker til å drepe. Som om vi mennesker er lavfrekvente zombier som lar oss hjernevaske til å tro på en illusjon. Vi er så ferdig med det nå. Vi har vitenskapen og forståelsen allerede. Den må bare ta over den gamle. Dette tar tid. Jeg er tålmodig i min utålmodighet, og i mellomtiden bygger jeg det nye og kjenner på så mye kjærlighet jeg kan. Mange mennesker vil ikke kunne identifisere seg med måten jeg tenker på, og det er mer enn greit for meg. Meninger er like individuelle som antall mennesker på jorda. Jeg har ingen interessa av å få folk til å bli enig med meg. Jeg har kun intreresse av å leve ut det jeg tror på. 


En ørn spiser byttet sitt på stranda denne iskalde januarmorgenen, jeg liker utsikten vår!


Flisene på badet er ferdig lagt. Tadelakt på veggene gjenstår, så er badet ferdig. Jeg ble kjempefornøyd med gulvet, som er laget av restfliser fra fire husstander og stein jeg har plukket på stranda. Benjamin får til alt han ikke har gjort før. 


Et menneske med indre frihet og glede er et behagelig og inspirerende menneske å være i nærheten av. 

En av mine daglige affirmasjoner: Takk for den inderlige gleden som gløder i mitt indre.

 
Jeg elsker å uttrykke meg kreativet, og å se andre gjøre det samme. Barna har vært med på å designe badegulvet, de har laget dette mønsteret med krystaller vi har samlet fra ulike hjørner av verden. 


Et lite utdrag fra Det gyldne snitt.


"Forgiveness is a choice you can make to free yourself from the shackles of your past, from pain, hurt and resentment. Forgiveness is your road to inner freedom. It does not mean that you need to forget, deny or condone what has transpired. You choose to forgive because forgiveness is the only way to transcend painful experiences and to attain inner peace and freedom. Transcending Abuse & Betrayal." -Sasha Samy

Lord of Dance pose, badet i årets aller første solstråler, omgitt av 8 minusgrader uten jakke kun for bildet sin del, så klart. 


Nå skal jeg ut i kulden å trimme høver, le litt av alt det som er morsomt og bli stiv i maska av 40 effektive kuldegrader. 

 

 

Stay blessed!



 




Jul i naturhuset


Først, et bilde fra yndlingsstranda mi, Flosand :) et par min gange fra domen.


Adele (Julias kusine), Julia og en fin gjeng med ender.


Tross jobbing på både meg og Benja omtrent hele jula (fram til i dag) har jeg tatt meg tid til daglig yoga, og yoga i naturhuset er akkurat så deilig som jeg trodde det ville bli <3

Lillejulaften




Gangen på julaften


Lillejulaftenyoga!


Vi fikk favorittmalieriet vårt av Arthur Airin i julegave av mamma, pappa, Sandra og Ole Martin :) Passer godt inn her!




Inni dusjen har vi lagt stein som jeg har plukket på Flosand. Vi har lagt denne spiralen (Det Gyldne Snitt) med begynnelsen i dusjen, og den går ut i badet. Vi MÅTTE jo ha dette hellige symbolet ett sted ;-) 

Badet er ikke ferdig enda. Vi dusjer fortsatt hos naboer. Alt til sin tid!


Begynnelsen på pakkeåpninga på julaften. Hjertekidsn får en do hos onkel Einar! Egen do til eget bad, ganske kult! Under dolokket lå det godteri og frukt! Skikkelig stas.


Fint, spesielt gult lys på første juledag


Fortsatt første juledag!


2 juledags morgen


Julefrokost :-)


Hjertekidsns residens er blitt populær, både inne og ute


Julemat, på vegansk vis! Vi har spist SÅ mye god mat i jula. Men jeg føler meg bra og lett hele tiden. Ingen tung og treig ribbe, fett og fløte i denne kroppen. Bare levende grønt liv. 


Julematpakke til moderne hippiesykepleieres kveldvakt 


Naturhuset, 28 desember 2013


God Jul og Godt Nyttår fra

Hjertefølgerne <3 <3 <3

 

 

 

 

 

Vi har flyttet inn

Søndag 8 desember flyttet vi inn i naturhuset. Det har vært en hektisk tid og vi har hatt behov for å roe ned littegrann og ikke ha det travelt med å fullføre det som står uferdig. Det er en helt ufattelig følelse å faktisk bo her. Må skrive mer om det senere :-) Ville bare oppdatere bloggen med The News ;-)


Et par instragram videoer fra første uken i naturhuset


Innflyttingsdagen :)

2 etasjen...barnerommene <3

Midlertidig løsning på badet, inntil vi får gulvet ferdig.
Lover å legge ut flere bilder etterhvert <3 
Jeg er lykkelig!
Førjuls-LOVE til alle :)




Siste innspurt

Siste innspurt før innflytting. Jeg flytter inn senest søndag denne uka, innlagt vann eller ikke! haha :-)

Det elektriske er ferdig. No more byggestrøm!

 

Kjøkken bygges.

Leiregulvet pusses. Dette er det viktigste å få ferdig, sånn at vi kan søle vann på gulvet uten at det blir mykt ;-) Å kunne vaske gulvet er også en fordel. Etter pussen skal det oljes og vokses. Da blir det vanntett.

Yoga break!


Skal tro om ikke Benjamin er i ferd med å falle her..


Eventulet her også! Men SE på de fiiine veggene i yoga rommet :-D Fikk det akkurat som jeg ville ha det. Som alltid. Resikrulerte paller og gamle planker fra låve og fjøs. Ole Martin har vasket og skrubbet dem med grønnsåpe, og tørket dem før den møysommelige oppgaven med å spikre dem opp startet. Jeg er meget fornøyd med plankeveggen. Den eneste i hele naturhuset!


Som du ser er jeg også meget fornøyd med er kjøkkenet. Det er også laget av plankerester. Lerk faktisk! Min snille svigerfar har hjulpet oss mye med kjøkkenet. Han er snekker og skuffene er like proffe som på et nytt og moderne kjøkken.


Rå vegansk middag. 

Yoga så klart ♥


Jeg er lei og sliten nå. Skal blir uendelig ubeskrivelig godt å komme seg inn. Så kan vi være sammen i samme hus når Benjamin snekrer videre på kveldstid. Nå er jeg alene hjemme med barna hver kveld, gjerne til midnatt og lengre. GLEDER oss helt ufattelig til å feire jul i vårt nye hjem ♥ Julebilder kommer garantert :-D

Blessings!




 

 

Inn til desember!

Det er målet, å flytte inn enten til eller iløpet av adventen. 

I helgen mens jeg jobbet, hjalp venner og familie  å koste overflødig leirestøv av veggene og grunne dem med en oljeblanding.

Enda en ny sjelevenn! Dette er Ida. Vi begynte å male stua og kjøkkenet med hvit kalkmaling på mandag. 


Kalkmalingen lukter ingenting og oppfører seg helt anderledes enn jeg er vant til at maling gjør. Etter at man har påført ett strøk ser malingen grå og gjennomsiktig ut, og mens den tørker blir den gradvis hvitere.


Min høygravide søster hjelper til




Svigersøster Christel stiller opp med lille Ablert på 3 mnd i vogna




Før kalkmalingen tørker ser den grå og flekkete ut


Pappa


Mat til malejenter


Arongull har fri fra barnehagen hver onsdag. Da er han ofte i naturhuset hele dagen. Her koser han seg med raw vegan kake :)


Andrestrøket. Detajler som rundt alle flaskene tar tid.


Te, frukt og kakepause...ofte


Men vi har fått igang vedfyring og vannbåren varme! Så nå stiger temperaturen i cobhuset gradvis. Det tar tid å varme opp en sånn massiv koloss av et hus...men til gjengjeld vil det holde veldig godt på varmen når det først er varmt. Det er kos å jobbe til lyden av knitring fra peisen.


SUNN mat må man ha for å ha klare tanker og ta gode valg i husbyggingen ;-)


Yoga Love!

 

 

Jeg skal oppdatere dere på kjøkkeninnredningsbyggingen nå framover..og snart får vi det elektriske og rørlegging helt ferdig. 

PEACE ♥



 






 


 

 

Update!

Beklager stillheten på bloggen, men her kommer en rask oppdatering. Leiregulvet i første etasjen er tørt nok til at vi kan gå på det. Rørleggeren er der å jobber i disse dager, kobler ovnen sånn at vi kan fyre med ved og få varme i gulvet. Da tørker det raskt, og vi kan pusse, olje og vokse det. 

 


Dette er andre etasjen. Den er ferdig pusset i alle rom, taket er ferdig, vinduene vasket. Her er det maling av vegger og gulv som gjenstår, badet i denne etg tar vi senere. Dørene snekrer vi sammen etter innflytting. Nede i 1 etg er det kjøkken og bad som står øverst på lista. Og trappa mellom alle etasjene må åpnes og bygges!

Ellers...har Nimba (hesten min) bursdag i dag, jeg skal på Eckhart Tolle i Oslo konserhus på tirsdag, tar med meg en venninne hjem derfra som skal hjelpe oss med hester og husbygging en uke eller to. Og ja forresten, så flytter vi inn før jul :-) Huset vil ikke være ferdig til da, men nok til at vi kan bo der.

See ya! ♥

Bilder fra dugnaden

Jeg har lyst til å bare si TAKK til ALLE som hjelper oss. Vi er hvor vi er på grunn av alle dere. 

Meg og Kjetil 


Dorthe og Benjamin


Julia Katrin og Gabriel koser med Balder :-)


Balders nydelige menneske - Diana (PS: Hun er singel)


Kjernekaren Kristian (PS: han er ikke singel)


Dorthe. Vakre, vakre menneske (Hun er singel)


Dugnadsmat


Rå vegansk nøtteost med paprika. Denne pleier alle å like, og den er ganske enkel å lage: Cashewnøtter og mandler (50/50) moses sammen med litt vann (nok til at det blir smørbar kosistens) i blender til det får en ganske kremet konsistens. Rør inn hakket paprika, paprikapulver, hvitløkpuler, løkpulver og urtesalt eller himalayasalt. Strø litt paprika på toppen og server som pålegg til brød. Jeg lager gjerne en stor porsjon av dette og fryser ned små skåler, de tiner fort og smaker like godt :-)

Jeg skal legge ut oppskrift på honningmuffins på neste blogg, har for øyeblikket ikke mulighet for å komme meg inn på stasjonær pc'n vår der oppskriftene ligger siden tastaturet er tomt for batteri ;-)


Ferdiglagt leiregulv ♥


Benjamins søster Christel. Hun har en baby på 2 mnd, men er på dugnad likevel :) Respekt!


Hele. I love you!


Hele og Christel legger leiregulv som kun kvinner kan :-)


Benjamin og pappa fortsetter, som kun ekte mannfolk kan.


Vår helt ubeskrivelige vakre 3åring er veldig stolt av sine store muskler (som han ofte viser fram og vil at vi skal kjenne på) som klarer å måke leire!


Kjetil og Dorthe 


Vaskerommet med ferdig leiregulv. Vi prøver å holde hunder, katter og barn unna inntil det har tørket! Men på finurlig vis klarer en eller annen katt å hoppe inn et vindu 2 meter opp på domeveggen hver natt å lage fotavtrykk på det nylagte leiregulvet. 

 

 

Yoga fra denne uforglemmelige sommeren, den så langt beste i mitt liv. 





Youtube film fra cob workshopen vi hadde i juli 2012. Fra en av Sophie Kvams minikonserter, hjemme hos oss. Hun er bare helt amazing. Kan noen gi dama platekontrakt?! :-)

Youtube filmen "Naturhuset" har fått hele 7296 views, det hadde jeg aldri trodd da jeg la den ut!


Dugnadslunch hjemme hos oss denne gangen. Jeg virkelig e l s k e r  å lage mat til mange mennesker :-) 

 

LOVE N' LIGHT! 

 

 

Jeg lokker til dugnad

Dugnad i naturhuset

Lørdag 28 og søndag 29 september


Dusjen, klar til å få lagt leiregulv.


Det som skal gjøres er legging av leiregulv i 1 etg, og pussing av halm- og cobvegger i 2 etg. Når det gjelder leiregulvet er det snakk om å lage litt våte cob blandinger og helle dem på gulvet og flate det ut. Opplæring blir gitt :-)


Jeg serverer garantert mine berømte hjemmelagde rundstykker


Og helt sikkert en hel del salat



Jeg lover å lage verdens beste eplekake


Og kanskje verdens beste gulrotkake. Men det jeg virkelig gir mitt løfte på, er at jeg tar bilde av maten! Og legger det ut på bloggen etterpå. 



Kanelboller og nøttehorn, de er alt for gode. Jeg elsker å lage mat, og det er litt kunst altså, å ta bilde av den. 


Mitt kosthold er vegetarisk, og lite melkeprodukter. Mest mulig rå mat, spesielt på sommerhalvåret. Mye frukt og grønnsaker, frø, nøtter, linser, erter, bønner. Jeg holder meg unna sukker, bortsett fra spesielle anledninger som bursdager (eller dugnad i domen).


Men som jeg liker å bake kaker! (og ta bilde av dem med litt blomster så klart). Dette er honningmuffins, perfekt å lage når jeg har laget rå mandelmelk da mandelmassen er til overs. 


Krydderkake. Ok, nå tror snart ingen på at jeg holder meg unna sukker!


Smoothie! Jeg elsker min Blendtec Wildside. Bruker den minst 3 ganger daglig. Den har 3 hestekrefter og kan male avocadostener til krem og en iPhone til pulver. Ikke at jeg pleier å gjøre det, men bare sånn for å få fram et poeng.


Gulrøtter og grønnkål fra hagen, in tha Blendtec Wildside!


Resultatet


Juice av skvallerkål, eple, stangselleri og agurk. Juiceren vår heter omega juicer og er fantastisk. 


Rå vegansk bananis. Frossen banan moses (du trenger en veldgi kraftig blender). Sjokoladesausen består av 1/3 rå kakao, 1/3 rå agavenektar og 1/3 rå kokosolje. Rå kakaonibs på toppen. 


Nam ♥

 

Velkommen på dugnad! 
















 

Les mer i arkivet » Juli 2015 » Juni 2015 » April 2015
hits